Hurra-hurra! Vi er ikke kriminelle, likevel, vi som serverer vegetariske deiligheter som «burger». Men EU prøvde å forby det.
Her er dramaet om hvordan hamburgeren gikk fra å være overklassemat til billig junkfood - og nå trendy veggisdigg for miljøbevisste. Du får oppskriftene mine på kjøpet:)
Sterke krefter i EU-parlamentet ville sist uke altså forby at annet enn kjøtt kunne kalles og selges som «hamburger» og «pølse». Det ble bokstavelig talt en ord-krig, som forbudskreftene tapte i siste runde.
Identitetspolitikk i matfatet, med andre ord! Uvirkelig?
- Nei, allerede for tre år siden forbød EU faktisk å selge soyamelk med betegnelsen melk, også i kaffebarer.
- Veganske oste-etterligninger får heller ikke kalles noe med ost der i gården.
Vi som satt ringside og bivånet unionens gjørmebryting om hamburgernes status og benevnelse, vi kan le og grine. Og kanskje spør vi oss:
Men hvor kommer’n fra, egentlig, denne førdømrade hamburger’n? Fra Hamburg?
Svaret er både ja og nei.
Det begynte i forfinede kretser i Hamburg allerede på midten av 1800-tallet. Bedrestilte borgere hadde tilgang til is, og kunne kjøle ned maten sin. Følgelig kunne de også kverne opp biffen i god tid før servering og blande deigen med løk og pepper.
I mange år bragte tjenerskapet kjøttet til bords som det vi i dag kaller tartar. Og trenden spredde seg på veien mot 1900-tallet. Så kom noen på at de for bedre holdbarhet kunne klemme kjøttet til flate kaker og steke dem.
Etterhvert ble Hamburgs spesialitet viden kjent hos tysk borgerskap. Da tyske utvandrere slo seg opp som fabrikkeiere i New York og Chicago, var burgeren med.
Så kom statusfallet.
For de tusenvis av fabrikkarbeiderne måtte jo også ha ekstra proteinrik kost for å holde ut lange skift under nesten uholdbare forhold. Kapitalistene byttet ut det fine kjøttet med simpel råvare, og frem vokste det en egen business av boder utenfor fabrikkene.
Kniv og gaffel var nå utelukket. Hamburgerbrødene ble funnet opp for at de lusne arbeiderne skulle kunne spise burgerne med hendene, rett fra de portable bodene
Sånn fortsatte utviklingen i alles dagligliv, med billig fôr for ikke-priviligerte arbeidsfolk, etter noen ganske få tiår tilbudt fra en joint på hvert gatehjørne.
Resten er historie, med påmm fri og milksjeik.
Her hjemme åpnet McDonald’s sin første sjappe i Oslo i 1983, i samme lokale som vi fremdeles får en dobbel cheese til 29 kroner.
For ti år siden prøvde noen seg med high end luksusburgere med gåselever - til 300 kroner. De forsvant etter kort tid, på grunn av prisen og av hensyn til at gåselever kanskje ikke er så dyrevennlig at det gjør noe.
Burgeren har gått en lang vei, på en krokete sti og på motorvei. Nå står vi altså midt i burger-revolusjonen med proteinbasert råvare. Identitetspolitikk er kanskje ikke alltid så «matnyttig», men denne navnestriden smakte det tross alt litt fugl av.
Her er mine velsmakende innlegg i debatten:
Hamburger av rødbeter
Det er sesong nå, og bedre eller norskere blir en plantebasert hamburger neppe. Trykk på bildet for å se min oppskrift på godteriet!
Kjøttfrie kjøttboller
Denne krydrede bollen fra Midt-Østen er i ferd med å bli en like stor gatekjøkken-hit som burgeren. Trykk på bildet for å se hvordan vi lett lager helt andre boller!
Digitalt foredrag?
Yngve Ekern er et kjent navn der mat og miljø diskuteres - også på nett og på webinarer. Ønsker du en foredragsholder stiller jeg med med digital deltagelse som er både morsom og innsiktsfull:)
Kontakt meg på epost yngveekern@gmail.com eller på telefon 982 03 265.
