Vi er så rike, her i landet. Selv utpå våren er det ennå plenty av grønnsaker fra i fjor på lager. Vi har dem i banken, og med sellerirot på kontoen går vi aldri konk på kjøkkenet!

Hva er din favoritt-råvare? Spør en toppkokk, og bli ikke overrasket om svaret er nettopp denne knudrete knollen. I finere matlaging er selleriroten blant dem som kalles «de fire store».

Denne saken er skrevet i samarbeid med stiftelsen Opplysningskontoret for frukt og grønt

En innrømmelse (muligens overflødig) først: Jeg er en skikkelig matnerd. Jeg vil nyte Norge i fullt monn. Det kommer til uttrykk i at jeg også følger med på de ulike sesongene - så nå skal jeg for eksempel kose meg med skrei snart. 

Sellerirot har også en sesong - og den varer hele året! Den høstes om høsten, ja, men er så holdbar at fjorårets rot er like god akkurat nå. 

Nylig var jeg på besøk hos en selleribonde i Østfold, og spurte om nettopp lagersituasjonen. Bonden vippet opp mobiltelefonen, sjekket via en app nøyaktig temperatur og luftfuktighet på lageret, og finjustere deretter. 

Aldrende grønnsaker og splitter ny teknologi hører sammen. Det var imponerende, og ved avreise hadde jeg bagasjerommet fullt av smaksprøver.

Hjemme ble jeg så inspirert at jeg lagde dette:

• Roten til alt godt har såpass sting i smaken at den ikke skal spises rå, så her har jeg helt enkelt kokt skiver passe møre og strødd over noen hasselnøtter som jeg ristet raskt i en stekepanne. Litt god olivenolje sprinklet over, så har du en herlig forrett. 

Heh, jeg er såpass begeistret for norske grønnsaker - der det er vår lave temperatur og de lange, lyse sommernettene som gjør dem ekstra søte!  - at jeg noen ganger nerder meg med oppdateringer fra Landbruksdirektoratet om tilgangen.

Per 1. januar 2021 er det nesten 1000 tonn sellerirot igjen. Så selleriroten er en "stayer". Denne rockeren av en rot tilpasser seg nemlig endringer i været på særlig godt vis. 

En klimavinner, der altså!

Er det flaut å være så nerdete? Neida, det bringer bare veldig mye godt på bordet. Du kan for eksempel servere denne aldeles nydelige selleri-røstien:

• Inspirasjonen kommer fra klassisk, fransk kjøkkenlære når jeg river roten og klapper den sammen i en panne med litt smør på middels varme. Når den er gylden skal hele pannen vendes over på en tallerken, slik at kladeisen kan skli tilbake i pannen for å stekes på den andre siden.

Med det samme: Den som tror at sellerirot er roten til stangselleri, tar feil. Ikke et vondt ord om om stangselleri, som du med fordel kan mangedoble bruken av, men som nevnt er selleriroten med i den eksklusive klubben «de fire store».

Kjøkkensjefer setter den i bås med løk, purre og gulrot. Tilsammen en uunnværlig kvartett som er grunnfjellet i nesten all matlaging, opphavet til gode krafter og sauser, med balanserende smaker.

Her har jeg satt inn en femte målscorer på laget, nemlig fennikel:

• Både sellerirot og fennikel har markante smaker som står til hverandre, men for å få mosen til å henge sammen legger jeg også i en potet. Først koker jeg grovhakket fennikel for seg i vanlig vann. Så småkoker jeg terninger av sellerrirot og halve poteter såvidt dekket av melk, moser det sammen med et dryss salt og vender inn fennikel til slutt. Perfekt til kjøtt, som du med denne herligheten ikke behøver å servere mye av.

I rene grønnsaksbutikker, som det alltid er hyggeligst i handle i, bugner det av store, hele knoller. Kjedebutikkene har ikke samme tro på at folk setter nok pris på helten vår, så de selger den gjerne i halve, plastinnpakkede deler.

Men halve sellerirøtter er bedre enn ikke´no! Og i strimler gir roten uansett en herlig piff til wokblandinger. Rart, egentlig, at den ikke er mer brukt i Asia. Fra landene rundt Middelhavet har den i alle fall kommet og slått rot i Norge - og lagerbeholdningen viser at vi bare kan gønne på med spisingen.

Før vi går i mål med et par skikkelige, detaljerte oppskrifter må jeg få servere dette lille tipset jeg har laget for å tømme bagasjerommet etter gaven fra den snille bonden - rett og slett fritert:

• I båter eller staver, fritert blir det barne- og ungdomsvennlig mat også. Jeg må innrømme at jeg har en hang til å fritere i andefett, men veggis-olje er jo ikke gæli. I all fall om selle-fritten får følge av en sur-søt chilisaus (fra glass, gjerne).

Toppet med sprøstekte strimler. Trykk på bildet for å få deg en ny favoritt!

Helbakt er helmaks! Det er så enkelt, det blir så godt. Trykk på bildet for å få en ny opplevelse.

Kunnskap og inspirasjon - det skal vi jammen dele, selv om det nå foregår på nettsendinger og webinarer! Har du behov for innsiktsfulle innlegg om maten vår, så kontakt meg gjerne:)

yngveekern@gmail.com / tlf. 982 03 265