Ny-y-yt på nytt!

Potetene ligger ikke på latsiden, de fornyer seg hele tiden. Utvalget er nå helt utrolig spennende - og her er inspirasjon til å lage poteter på nye hjertegode måter.

Jeg innrømmer det. Jeg er så blod-fan av poteter. Kall meg en knoll. 

Innrømmes må også dette: Det har ikke alltid vært lett å være potetfantast. I en del år ble vanlige poteter sett litt ned på blant matentusiaster, som noe kjedelig. Og da den første lavkarbobølgen skyllet over oss for rundt femten år siden, da ble de av mange sett på som fetende og usunne!

Nå er det gud skje lov nye tider. Og det gamle munnhellet «De dummeste bøndene får de største potetene,» gjelder iallfall ikke i min hjemlige hage. Bare se de søte småttingene jeg har avlet fram her:

Knollene som har reddet oss fra sult så mang en gang i historien, i hele vårt lange og karrige land, har vært på en fantastisk reise de siste årene.

Vi kan faktisk snakke om en revolusjon i Pottitlandet. 

Gamle travere som tante-poteten Beate har fått konkurranse av en haug små «gourmet»-poteter som nå elskes av alle hobbykokker, og ikke minst skrytes av i restaurantmenyer. De nye potetene prises også høyere enn vi er vant med - selv om poteter fremdeles er det billigste på enhver middagstallerken. Vi gir med glede noen kroner ekstra for det særdeles gode tilbehøret.

Som formidler av matglede har jeg vært på besøk hos flere av de mest tonangivende grønnsaksbøndene rundt i landet, og møtt folk som er stappet av stolthet. 

Blant nyskaperne er Bjertnæs & Hoel (som har dyrket den nusselige hjertepoteten øverst her i Vestfold), som i likhet med Eftedals økopoteter i samme fylke har vært banebrytende i å pløye fram særlig smaksrike poteter (på bildet under her). Sammen med nordnorske Gulløye og trønderske Perlepoteter har de også oppnådd å få det høythengende Spesialitet-merket.

Så ta en potet. Og ta for deg av flere sorter. 

Ikke bare har den nye generasjonen poteter utseendet med seg. For oss som elsker å finsmake, og som kjenner forskjell nyansene, er det store smaksopplevelser å hente - så direkte fra jord til bord som mat kan bli.

Kokt helt enkelt er finfint. Selv rirskerer jeg å høre meg selv si sånt som «Mmmm, denne er jammen påtakelig nøtteaktig i ettersmaken!» når jeg sitter ved bordet.

Til saken! Her er noen av mine favoritter for tiden, inspirert og videreutviklet av klassisk tilberedning.

• Ta noen store bakepoteter og skjær en rekke snitt i dem, men ikke helt gjennom, de skal henge sammen.
• Smelt litt smør i en panne, sammen med litt hvitløk. Vend en god del laurbærblad i smøret, før du stikker noen laurbærblader i sprekkene og risler litt av smøret over. Lur det ned i sprekkene.
• Bak i ovn på 200 grader i en drøy halvtime, før du har på resten av smøret og steker på litt lavere varme til potetene er møre, omtrent en halvtime til. 

• Dette er nok den høykulinariske endestasjonen i fritering av poteter. Andefett fås kjøpt i butiker med særlig godt utvalg, fra Meny og oppover.
• Skjær potetene i halve eller kvarte, avhengig av størrelsen.
• Varm opp andefettet i en solid panne. Varm fettet til det bobler friskt, men ikke fernetisk, når du legger i potetbitene. Stek dem gyldne på alle sider, og la dem renne av før servering.

• En dressing, dette. Hvis du ikke har i basilikum holder den seg lenge i kjøleskap.
• Pisk sammen like deler sennep, honning og sitronsaft, med litt mer av en nøytral olje, i den rekkefølgen.
• Bland inn litt finhakket rødløk og basilikum, snak til med litt salt og pepper. Fordel over nykokte poteter.

• Min favoritt av en «grattis». Alle digger fennikel i den klassiske potetretten.
• Skjær poteter, litt sjalottløk og godt med fennikel, inkludert det grønne, i temmelig tynne skiver. Hakk et fedd hvitløk.
• Bland alt sammen med fløte, bruk hendene, og stek i ovn på rundt 200 grader til potetene og alt er mørt. Ha gjerne på litt ost mot slutten.

• Her snakker jeg ikke om lettsaltet vann. Jeg bruker my-y-ye! Da kan de kalles kanariske poteter, siden dette er en tradisjon på de kanter.
• Ha masse små poteter i en kjele. Hell på vann til det dekker. Kok opp. Ha i så mye salt du tør, og ha så i dobbelt så mye.
• Når du heller vekk vannet er det et herlig saltlag på potetene. Kan spises med fingrene som de er.

• Kok et par-tre melne poteter, skivede og uten skall, sammen med en bit sellerirot og et halvt fedd hakket hvitløk. Ha ut potetene og sil vannet.
• Kjør potetene og det hele til en mos med stavmikser. Spe miksen med rundt tre dl av kokevannet og like mye skummet melk. Hold det varmt og kjør alt på staven til det skummer godt.
• Server i dine hippeste kaffekopper med litt herlig norsk spekeskinke som tilbehør.

Trykk på bildet for å se hva andre eksperter mener!