Fordi vi fortjener det nå! Her er triksene for å mikse sangria perfekt. Og den hvite varianten er egentlig min favoritt.
Rød og god. En litt annerledes veggisburger, som slår godt an blant dem som tror vegetarmat bare er bønner og linser.
Vær litt forsiktig når du koker rødbeten, fargen setter seg over alt, og regn med at det tar innpå en time. Kok dem med skallet på og skrell dem mens de fremdeles er varme.
2 løk, hakket
8 store champignoner, rundt 250 g, skåret i små terninger
2 fedd hvitløk, finhakket
1 stor rødbete, rundt 150 g, kokt og skåret i små terninger
60 g valnøtter, hakket
50 g kikertmel
Festemat og restemat. I en hjemmelaget fiskegrateng blandes fortid og framtid. Den kan bare slumses sammen av det du har - og denne blir i alle fall skikkelig god.
I går holdt jeg pølsemaker-kurs der vi kvernet og stappet en lykkelig lokal-gris fra Nesodden.
Det var kjempekult. Men én ting manglet. Vi lagde ikke sennep!
Så kjære alle, om du er en pølsestapper og eller en posepuster som bare kjøper ferdig-pølser: Her er min oppskrift på lettlaget og helt himmelsk sennep.
Vi byfolk takker sauebøndene: Fint ska´re værra! Nå er alle lam blitt stjernelam eller gourmetlam, med fødselsattest fra dalstroka oppi gokk.
Rundt en million lam og et par hundre tusen sauer. Svopp opp i gryta med dem.
I slutten av denne gladsaken får du tips om hvordan du får det beste ut av de beste, med en ingrediens så anti-gourmet at du kanskje vil vemmes.
Vil du ha napp, må du lage dine egne fiskekaker.
For sånn er det: Selv fiskekaker som skryter av å inneholde mye torsk og hyse kan i virkeligheten være mye fiskeslafs som nesten ikke kan kalles fisk.
Gudskjelov er det fryktelig lett - og tilfredsstillende! - å lage sine egne kaker.
Jeg elsker sopp. Det er ikke det. Jeg bare hater soppturer.
Og jeg kjenner mine sopp-psykotikere.
Nå er sesongen i gang, tidligere enn vanlig. Vi er flere pårørende som går en mørk sensommer i møte.
Fra han mønstret på en hvalbåt som 13-åring til han gikk i land som 71-åring har Arne Andersen skutt og drept over 3000 hval.
Takk for innsatsen, sier jeg!
I sommer har jeg reist rundt i Lofoten og fått den verste striden i norsk fredstid innpå livet. Dette lærte jeg: Vi i de nye generasjonene må spise mer av dette utrolig gode kjøttet. Fordi det er bærekraftig.
NÅ er siste mulighet til å smake! Dette er sommerens grillmat.
Ventetida er over. Hurra!
Etter ukevis med bare importerte - og fullstendig impotente! - poteter er de endelig i butikkene: Nypoteter fra selveste Pottitlandet.
De er morsommere enn Nytt på nytt, men nypoteter kan også fornye seg. Les og lær her.
Den nye favoritten, den kan vi på rams:
Hva er det alle løper rundt og plukker nå, som bare få visste hva var for noe før?
Hva er det som er grønt og som alle værsågod må si at er noe av det kuleste de har spist?
Det er RAMSLØK!
Hva kan vi lage av det?
Vi kan lage en pesto SOM PASSER TIL ALT!
Råvaren er bra. Du kan være dårlig.
Det beste er om du følger rådene her.
Husk: Dette handler om grønn asparges. De hvite er en annen skål, og skal for eksempel kokes i dobbelt så lang tid.
Et av flere tips: At asparges skal kokes stående - helst i spesielle og dyre aspargeskjeler - er bare tull.
Varme dager, da er det tid for mat som inneholder mer enn 90 prosent vann!
Vannmelonen kan du lage smoothie av, eller du kan spise den pent oppskåret i trekanter - hvis du er
kje-e-edelig!
Her er den i én tykk skive, spritet opp med fetaost og spekeskinke, med rødløk, mynte og frøblanding.
Gjør som meg: Bak den store og saftige loffen kong Olav spiste hver dag. Da er du selvfølgelig helt... ja, du vet.
Historien om loffen til Laffen er også fortellingen om folkekongens mildt sagt noe spesielle spise- og bordvaner.
Monarken var en racer til å spise, og stappet gjerne i seg en tre-retters på en halv time. Og når Olav selv var ferdig med maten, da var det slutt på måltidet for andre rundt bordet også.
Denne kan minne litt om boeuf de bourguignon, den verdenskjente franske rødvins-gryten.
For å gjøre den ekstra fransk har i noen klatter blåost rett før servering. Vinen kan godt være fransk (eller finsk!), men kjøttet, osten og det andre vil jeg helst at skal være norsk.
Som med alle retter i leirgryte lager denne seg selv.
Du kan lage den naturelle, eller tilsette en ekstra smak, som for eksempel en dært karri. Ikke ta mengden ingredienser så nøye. Smak deg frem!
Her får du smaken på blod!
Blodappelsinene kommer opprinnelig fra Kina, men det var i Midt-Østen de ble virkelig populære, omtrent midt i forrige årtusen.
Her har jeg laget en vri mot thai-kjøkkenet.
En kombinasjon der en sukkerlake med hvitvin og kanelstang gir spennende kontrast til blodige fileter.
Rosiner og pistasjnøtter gjør den ikke mindre spennende.
Nytes alene som en friskussalat, eller sammen med for eksempel kokt torsk eller stekt kylling.
Klippfisk og lam, hand i hand - i en utradisjonell bacalao.
Du tror det ikke før du har smakt det. Veeldig spesielt, og veeldig godt. Her er klippfisken bare et krydder!
Her er en smakskombo jeg stadig vender tilbake til: Honning, chili - og kaffe.
Carré er virkelig en agent for den gode smak. Og så ivrig til å ta til seg alt nytt av smakstrender.
Veldig forenklet fårelegg, her!
Får å ta vare på det gode lammets egensmak har jeg simpethen bare stappet skankene i en ildfast form og helt på en boks tomater.
Oppskriften har jeg gitt til ganske mange folk, og de sier alle etterpå at dette var genialt enkelt og smakfullt.
Det er ikke bare steking som gjelder. Vil vi ha mest mulig av den naturlige lammesmaken er varsom koking optimalt.
Det eneste krydderet her er to nellikspiker, et laurbærblad og en halv løk.
Ja, også tok jeg med tre pepperkorn, da! Med mer pepper ville smaken kunne assosieres med fårikål.
Langtidssteking er vel og bra, men noen av oss mener at kjøttet blir litt grøtete da.
Råvaren her er høyfjellslam. Det finnes flere merker i butikkene. Med så høy kvalitet på kjøttet kan vi godt bare køle på.
Jeg har ikke tilsatt noe smak, annet enn salt og pepper. Men jeg har risset fettet på låret sirlig i ruter. Det bidrar til smak når du først bruner låret.
Skikkelig fyldig og stappet av protein. Perfekt hyttemat, med andre ord. Selv pleier jeg å lage denne før avreise, og så bare ta den med i et spann.
Ingen vil vel styre med mat når man har nok med å innta hytta, brette frem en Kvikk Lunsj og sprengfyre i Jøtul’en.
Der den kommer fra, blant annet i Gambia, kalles den velkjente retten domada. Mange afrikanere som bor i Norge spiser den jevnlig. Ikke rart!
Kall den ybeg tibs. Du visste vel at ybeg betyr lam i Etiopia?
I alle fall er dette en gryte som smaker temmelig annerledes enn den norske lammefrikasséen.
Noe av det som gjør denne spesiell er at vi dytter et kryddersmør ned i gryta helt til slutt. Nam!
En populær gjenganger i Stortingsrestauranten (altså det vi dødelige kaller kantina). Der serveres den på klassisk vis.
Her oppgraderer jeg retten, gjør den mer moderne og smaksrik, uten å vrake det grunnleggende.
For eksempel beholder jeg den vanlige kjøpe-fiskepuddingen. Og terteskjellet er selvfølgelig kjøpt i en vanlig butikk. En glimrende forrett med ett terteskjell. To skjell til hovedrett.
Her er en fransk vri med squash og mynte. Godt til for eksempel pølse av lammekjøtt.
1 squash
ca. 1 dl crème fraîche
1 ss hvetemel
1 ts sukker
1 ss hvitvinseddik
frisk mynte
salt, pepper
Vask og del squashen i tykke staver, skjær vekk den myke kjernen. Stek dem lett i litt smør, rør inn mel, crème fraîche, sukker og eddik. Smak til med salt og pepper, pluss hakket mynte. Server det lunkent.
´Allo, ´allo? Kan man kalle fiskeboller for bouillabaisse? Da tror jeg det klikker for frankofile.
Så det gjør jeg ikke, heller! Denne middagen med fiskeboller og blåskjell er en fiskebouillabaisse.
Hverdagsmat og hyttemat - maten kan vel ha litt klasse selv om den er enkel?
Er jeg blitt gal? Skjør i hodet? Nei, men det er helt sprøtt hvor kul den er, denne osten. Skjørost er navnet. Den er så oppsiktsvekkende at du kan bytte ut kjøttdeig med den - i vanlig matlaging.
Den ur-gamle ostetypen, ikke ulik en cottage cheese, er en protein-bombe. Som skapt for oss som vil ha sunn og miljøvennlig mat.
At Skjørost fra Rørostraktene denne uken fikk merket Beskyttet geografisk betegnelse, akkurat som Roquefort, er ingen bombe.
Rouille betyr rust, og denne herligheten heter det fordi denne varianten av hvitløksmajones er farget av paprika, tomatpuré og sennep.
Du kan selvsagt lage din egen majones som utgangspunkt. Ære være, for det. Men er er kjappis-oppskriften.
Av all gatekjøkkenmat er fish & chips best. Og veien til det kulinariske Royal Albert Hall er ikke lang.
Her kan du lære triksene av min 15-årige sønn. Både hvordan du lager fisken perfekt, og hvordan du kan lykkes med å være en hoverende erkebritisk og dritfrekk tenåring.
SILDA ÆKKE DÆVV! Å spise sild til middag er ikke harry. Det er ikke bare for gæmliser.
Sild er alt i én tønne: Verdens mest miljøvennlige fiskemat og verdens sunneste mat sånn generelt.
Her er min beste oppskrift - og den dramatiske historien om fisken som ikke spiser på et halvt år, som holdt på å bli utryddet, men som gjorde comeback.
Den hellige helgefrokosten kan piffes opp med «skjeer» laget av butterdeig.
Har du sett noe så kult? Det er så lett når du følger min enkle anvisning.
En skikkelig bamsefisk!
Stekt, hvit fisk. Sunt og skjønt. Lett å få til, en fest å servere med linser og grønnsaker.
Hvorfor ikke en kjøttfri mandag med litt klasse? Her blir du ikke sittende og pirke i maten. Denne duger som søndagsmiddag også.