Så gøy å nerde med maten

Det er FNs internasjonale år for eksperimentering med grønnsaker. Og jeg er jaffal med. Se så inspirerende det er å bli som et barn igjen.

5 om dagen er he-e-elt greit. Men vi kan også lage én grønnsak på 5 ulike og utforskende  måter. Det er jo lov å leke med maten! 

Denne saken er laget i samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønt

Koking? Steking? Det høres nesten ut som to byer i Kina. Sikkert er det i alle fall at koking og steking ikke er det eneste vi kan gjøre på kjøkkenet.

Så la oss grave oss ned i det grønne, særlig nå som vi har godt med tid til å pusle i heimen.

Men altså, offisielt heter det ikke FNs år for hverken eksperimentering eller nerding med frukt og grønt. Det er bare så lett å få skikkelig fot for for det, når man først er med på notene...

De Forente Nasjoners internasjonale år for frukt og grønt skal harve opp sterkere interesse for sunn og ikke minst bærekraftig mat. Når 39 land nå deltar med kampanjer og arrangementer, er det også fordi koronapandemien gjør at grønnsaker er blitt enda viktigere for matsikkerheten i en herjet verden.

Her hjemme er 5 om dagen et mål for alle, om vi er 5 år, 50 år eller godt pensjonert. Men ekstra viktig er det jo å gi barne gode vaner med grønnsaker, frukt og bær. Så barnehagen er en av flere viktige satsninger.

Og da må jeg innrømme: De siste dagene har jeg selv gått i barndommen, som det heter. Jeg er blitt enøyd fokusert på én eneste ting å fingre med om gangen, uten å ense så mye annet akkurat der og da. Kanskje jeg også kan skryte av å ha fått grønne fingre?

Jeg er i alle fall havnet på gulrot-kjøret. Og flere grønnsaker skal det bli utover våren. Vi har nemlig ennå masse å utforske av grønt og godt på lager fra i fjor, som løk, persillerot og kål - til og med kinakål. I ukene fremover tror jeg jammen jeg skal nerde meg med flere!

Men nå, selveste gull-roten, slik jeg har hatt det veldig artig med å utforske den:

En stekt og deilig «kake», i slekt med den berømte potetkaken røsti. 

• Veldig fristende tilbehør til både fisk og kjøtt, eller som en egen rett der cottage cheese, litt timian og oliven på toppen gjør den til en fest i seg selv.
• Jeg rev et par gulrøtter på grovt rivjern, mest mulig på langs, og plusset på med et par poteter (som gir stivelse, slik at den faktisk blir en kake), og en halv søtpotet, (for både stivelse og mer gulfarge).
• Så er det bare å røre inn et egg eller to, samt en liten kopp med et par spiseskjeer mel sammenpisket med en liten skvett vann. Jeg stekte den i panne med litt smør på middels varme og snudde den den forsiktig da den var blitt ganske stiv.

Hjemmekontor med nudler til lunsj, det går ikke lenger. Med denne kjappe suppen blir det mer hjemmekos.

• Mens jeg kokte noen gulrøtter stekte jeg samtidig litt løk og hvitløk på middels varme, altså uten at det ble brun-stekt (for da blir hvitløk gjerne litt bittert).
• Så grovhakket jeg gulroten, kjørte i gang stavmikseren og hadde litt karri og ingefærpulver i gulrotmosen, før jeg spedde ut litt med grønnsakskraft av terning (inrømmer det) og avsluttet med litt fløte før avsluttende oppkok.
• Med noen krutonger av gamle brødskorper på toppen følte jeg at jeg faktisk tok et skritt på veien mot en mer bærekraftig fremtid. (Selv om jeg gleder meg vilt til det er slutt på hjemmekontor!)

Litt bi-drag fra bier kommer godt med når vi langsomt steker og karamelliserer gulrøttene.

• Jeg kokte gulrotbitene sånn halvveis ferdige før jeg hadde dem i panne med smør på middels varme, til de fikk litt ekstra farge.
• Mens jeg hele tiden rullet dem forsiktig rundt hadde jeg så litt kanel i smøret, som bare skal brunes lett, ikke svi seg. (I en litt vågal forsøksrunde hadde jeg også i et par teskjeer frysekaffe-pulver. Det ble faktisk godt, men er nok for de særlig eksperimentelle!)
• Mot slutten skrudde jeg opp varmen et hakk og hadde i en god klatt honning, og stekte under konstant omrøring før jeg toppet med finhakket persille.

Når man har vegetariske burgere på menyen bør man jo også ha en erkevegansk saus til, spør du meg.

• Her kokte jeg gulrøtter godt møre, og spritet opp både farge og smak med litt skinnfri paprika fra glass/boks. (Du kan også grille frisk paprika i ovnen til skinnet svartner og så rive det av - men, ja…)
• Stavmikseren fikk jobbe det sammen til en puré, før jeg spedde ut med litt hvitvin til sausen ble passe «sausete».
• Så er spørsmålet: Litt chilipulver eller fx en anelse malt koriander? Jeg landet på begge deler, i moderate mengder, pluss selvfølgelig litt salt under oppkok.

Gulrot og rødbete hører sammen i en norsk og vinterlig salat, det er godt at begge deler er på lager og i butikk.

• Jeg tok meg her den frihet å koke gulrotskiver i appelsinjuice, før jeg stekte dem litt. (Det er faktisk noe jeg stadig vekk gjør). Rødbeten kjøpte jeg ferdig kokt, og bare skar dem opp.
• Deretter stekte jeg litt strimlet rødløk på middels varme, til den ble myk. Da skrudde jeg opp varmen litt og hadde i en skvett rødvinseddik med et dryss sukker, og lot eddiken fordampe før avkjøling.
• Ja, og så bare blandet jeg med frisk salat, da. (Og det er alltid fint å drysse noen frø av at slag på toppen.)

Trykk på bildet for å se mer om FN-året for frukt og grønt, og noe av hva vi her i landet bidrar med.