Det blir ikke jul uten denne

Noen mener det er sykt å stappe i seg ansjos hele julen. Vi andre blir syke hvis juleansjosen uteblir.

Det er gørgodt for gæmliser. Men yngre folk bør jammen sprette seg en boks, de også. For snart kan juleansjosen være utryddet. Det er den store skrekken for oss ansjos-nisser.

• 500 000 bokser. Det er mengden vi svelger unna i en normal adventstid.

Når juleansjosen kommer stimende til frokostbordene viser det seg at vi nordmenn består av to kompromissløse typer mennesker: 

• De som synes juleansjos er en ekkel, illeluktende slimfisk som ødelegger den gode frokststemningen i en forventningsfull tid.
• Og så er de de som synes det kan være det samme med hele jallajulen om de ikke kan dandere juleansjos på frokostegget hver dag.

Men, så finnes det også to typer juleansjos! Og følgelig to uforsonlige leire blant juleansjosens helfrelste tilbedere: 

• De som foretrekker boksen med ferdig filetert fisk, som renslig kan stikkes rett i gapet.
• Og så har vi de som sverger til boksen med hel fisk, som da må renses ved bordet.

Rensing av småfisk ved bordet blir av de sistnevnte ansett det mest forfinede håndverk en matglad mann kan utøve i juletiden.

Jeg må innrømme at jeg står med ett ben i hver av disse leirene.

2015 år etter at Jesusbarnet ble lagt i krybben fikk den ene gruppen en skikkelig trøkk i troen. Det var ikke hel juleansjos å få kjøpt!

Siden det var en plutselig dårlig tilgang på råvaren bestemte fabrikken (Stabburet) seg for bare å produsere bokser med renset fisk. Filet-folket er nemlig i flertall.

Året før ble det solgt bare 70 tusen bokser med hel ved, mot 340 tusen fileter. Blårussen bestemte. Og godt voksne menn gråt bitre tårer.

I det Herrens uår 2007 var det fullstendig katastrofe. Da var det ikke juleansjos å oppdrive i det hele tatt! Ingen av de blå boksene med dansende nisser i noen form.

Kommunikasjonsrådgiverne hos produsenten klynket om at det ikke var ansjos å få i det hele tatt. Men det trengtes ikke mye gravejournalistikk for å avdekke at det også her lå økonomisk finregning bak sviket.

De hadde fisk, men fant det ikke lønnsomt nok å sette i gang blikkboksmaskinen siden salget ville bli beskjedent. Jeg vet om ellers hardbarkede menn som ikke maktet å hente frem julepynten det året.

Hva i huleste er egentlig en ansjos? Det kan også godt voksne nytere av delikatessen spørre om. Og jeg kan seff svare. Det er ansjos som er lagret på tønne i månedsvis, og deretter lagt i en julekrydret lake.

Så blir det verre:

• Det vi i Norge kaller ansjos er ikke en fisk som faktisk heter ansjos. Fisken vi snakker om har det velklingende latinske navnet sprattus sprattus.
• På norsk sier vi brisling. Det er fiskens rette navn. Og det vi ellers kaller sardin er også egentlig en brisling. Det er når vi hermetiserer brisling som pålegg at vi kaller dem sardin og ansjos. Haha!
• Og for å gjøre forvirringen total, kan jeg legge til at det er en helt annen pinglefisk som faktisk heter ansjos, rundt Middelhavet også kjent som sardeller.

Nok om det. Vi kan kanskje enes om at det er vel stort sett bare gamle onkler med hår i ørene som synes at juleansjosen er stjernen på treet, om den er hel eller filetert. 

Men vi vil jo hygge oss i høytiden, vi også. Og det gjør vi nå!

Vi kan godt klage når det er litt lite ansjos til jul. Men under den såkalte smørkrisen i 2011 var det langt verre. Da var det så mye syting i fedrelandet at vi dummet oss ut for hele verden. Trykk på bildet for å få den dramatiske historien.