Bring oss bær. Bringebær!

Kom med dem, i bøtter og kurver. Se her hvor fantastisk rare og spesielle de er, og hvor mye godt vi lett fikser med bringebærene!

Dette er et helt utrolig eventyr, men altså statistisk og faktisk: 

• For 20 år siden ble det solgt rundt 20 tonn norske bringebær. Nå selges det normalt over 1000 tonn årlig.

Nå er begeret fullt, kan vi også fastslå, for det er nå sesongen nærmest eksploderer. Norske bringebær er så søte at vi til og med kan lage nydelig eddik av dem. (Trykk på bildet for å se hvordan!)

Fun fact først:

• Bringebær er egentlig ikke karakterisert som bær. Botanisk hører den med til rosefamilien. En fin og smakfull bukett i alle fall!
• Når vi koser oss med bringebær gir vi også en klem til biene. Bringebær er nemlig blant vekstene som er aller mest avhengig av pollinerende insekter, og bidrar dermed til deres livsopphold.
• Ikke bare gir bringebærene mer vitaminer og antioksidanter enn de fleste frukter og grønnsaker, de bidrar også til å holde oss slanke. Ved hjelp av noen enzymer påvirkker kroppen vår til ikke å ta opp så mye fett når vi spiser fet mat. Dette har Bioforsk funnet ut av.

Og det finnes noen nesten svarte. Men det er de røde «rosene» vi vil ha. Og vi vil ha mange av dem.

Allerede for to tusen år siden var de populære i Tyrkia og Hellas, men det var først på 1600-tallet de begynte å dyrkes i våre kretser, først i Frankrike og England.

I Norge? Joda, mange har dyrket dem i hagen. Men det var først for bare 20 år siden at de ble å finne i butikker. 

Trykk på bildet for å se en herlig måte å spise dem på.

Bringebærene kommer altså opprinnelig fra øst i Middelhavet, men det er her i Europa to land skryter av at nettopp de har verdens beste og sunneste bringebær: Norge - og Skottland.

Skottene gir ikke ved dørene, som kjent, men skottene skal ha for at det var de som utviklet den sorten vi nå dyrker overlegent mest av - blant hele 200 forskjellige bringebærsorter.

Helten heter Glen Ample og utmerker seg ved å være særlig søte og faste bær som tåler transport. Skottene kjørte så sent som på 1950-tallet egne spesialtog med ferske bringebær ned til London, under stor ståhei.

Men så er det dette med klima da. I Norge mener vi at vårt kjølige klima, kombinert med lyse kvelder, gir de aller beste bærene. Og det har vi nok rett i.

Trykk på bildet for å se hvordan du serverer med fransk sabayonne-saus.

Apropos bær, sånn generelt: De siste årene har vi forbrukere vent oss til at bær er i handel hele året, og særlig er det importerte blåbær vi har kost oss med.

Bringebær og jordbær er ennå de fleste av oss litt mer kresne med. De skal være norske og i sesong, altså akkurat nå. Normalt består det totale forbruket av omtrent 50/50 norske og importerte bær.

Tradisjonelt er det Sogn og Fjordane som leder an i å levere oss ferske og gode bær i sesongen, tidligere opp mot 70 prosent av dem. Men med nyutviklet og mer teknologisk fiffig dyrking er det kommet større avlinger og lenger sesong mange andre steder også.

Trykk på bildet for å se hvordan du tryller fram en spesiell opplevelse.

Når vi koser oss kan vi ha denne artige faktaopplysningen i bakhodet: 

• Ett bringebær er egentlig en hel haug bær i én klase. Det er mange, mange frø i hvert sitt bær, som sammen henger rundt stilkeknollen vi jo ser sporet av i bærets hulrom.

Så skal vi spise noen bringebær i dag? Ja, håper jeg i det minste får spist et par tusen av dem, kan vi si.

Da er livet bærlig, dere!

Her er alt du ikke visste om honning, men som du absolutt bør vite - og bli inspirert av!

Trykk på bildet.