Nye tider, nye vaner, og det er nå du skal gjøre det: Melde deg inn i en andelsgård og snart få din egen mat på bordet

- pluss mye moro på kjøpet.

Mine beste matminner er ikke fra restauranter, enda jeg har vært restaurantanmelder i over ti år. Det som popper opp fra minneboken når jeg tenker på matglede, er dette:

• Alle gangene jeg har hentet egg fra de artige hønene på andelsgården vår, og fôret dem med matrester fra egen husholdning, som familien min nok ellers ville kastet. Vet du at høner kan være ganske så kosete?

• Spenningen når jeg følger grønnsaker i vekst, steller med dem, luker og vanner - og så høster akkurat den dagen de er helt på topp. Har du smakt salatblader som ble plukket for under en time siden, eller rotfrukter rett fra jorden?

• Den herlige matlagingen i forbindelse med dugnader, der små og store myldrer rundt i grønnsaksbed og blant dyr. En klassiker er grillede staver av kålrot i lompe, en litt overraskende kombo som mine barn har vært ville etter. Men Yngve-pappa har nok nykokte høner litt høyere opp på favorittlisten. 

Andelslandbruk er å høste som man sår. Altså få som fortjent! Ikke bare være helt overlatt til kjedebutikkene. Tar du steget ut i åkeren, slipper du å sitte nederst ved bordet når den beste maten deles. Det er mye bedre å ha sin egen og høyst personlige tilgang på kortreist og økologisk lykke. 

Vi er mange som ikke ønsker at barna våre skal leve i den villfarelse at de tror maten kommer fra butikkhyllene. Mine har, riktignok med blandede følelser, sugd på biter av stekt geitekjøtt fra killinger de selv har lekt med - som de go´ingene her:

Den som har andel i en gård lengter selvfølgelig etter en spirende grønn vår nå på senvinteren. Og denne bonde-romantikken bidrar til en sunn og bærekraftig matproduksjon, fordi vi gjennom egen erfaring blir engasjert i landbruket sånn generelt. Blir man først vant til egne råvarer av kortreist og økologisk sort, ser man etter liknende i butikken også.

Litt arbeid er det jo. Men ikke mye. På gården der jeg selv har høstet erfaring delte vi oss inn i ulike grupper. Hønegruppe og grønnsaksgruppe, pluss noen med ansvar for honningbier og vertskapet selv med styr på geitene. 

Henting av cirka 25 egg én gang i uken er til å leve med, spør du meg. Opplevelsen av virkelig nylagte egg er verd mye, det kan også naboene mine skrive under på - for det blir gjerne noen på dem også når man hver uke bærer såpass mange med hjem. Og er man lur nok til å ta i et ekstra tak med grønnsaker når det trengs, kan man jo forsyne seg av dem også…

Apropos grønnsaker, som andelseier blir man gjerne utsatt for sorter man ikke er vant til. Jeg, for eksempel, hadde null erfaring med såkalte klosterbønner. Nå elsker jeg dem. Når jeg serverer bønnene kan jeg til og med briefe med at delikatessen først ble dyrket i et kloster i Østfold på 1870-tallet og nå er en favoritt blant matkjennere. 

Det er ulike måter å være andelseier på. Jeg er vant til at man deler på arbeidet, i en temmelig liten gårdsdrift, mens eierne selv har hovedansvaret. 

Men det finnes også andelsgårder der «jobben» består av å hente kasser ferdig fyllt opp med det man har bestilt. Der er andelen mer en støtteordning, som sikrer bonden inntekt utenom systemet der de ellers ville fått en slikk og ingenting for råvarene. En direkte vinn/vinn-situasjon!

Åh, nå må jeg komme med et matminne til:

• Det var så herlig det året da noen bestemte seg for å starte med birøkting. Det summet av aktivitet, kan man godt si. Og resultatet er noe av det herligste jeg har smakt. Ikke et vondt ord om Honningcentralens klassiske bokser, jeg er en storforbruker av dem, men honning fra egne bier slår alt.

Lenger ned her viser jeg hvordan du kan komme i kontakt med en andelsgård i nærheten av der du bor. Da er det bare å avtale et besøk, for å se litt nærmere på om dette er noe for deg og din familie.

Til slutt en hilsen fra min egen sønn, Mats - som sier at han har hatt det veldig gøy som «gårdsgutt», og anbefaler alle å bli med på leken.

Alle bildene er tatt på Ekebo på Nesodden, av meg og andre andelshavere.

Jeg fikk akkurat tallene for 2018, som viser at det nå er andelslandbruk i alle landets fylker. På den offisielle listen listen er det nå 78 bruk i drift, og i fjor var det oppmot 9500 mennesker som spiste av andeler fra norske andelslandbruk, mens 4313 hadde kjøpt andeler. Men det finnes også noen som ikke er med i det organiserte opplegget.

Trykk på kartet under, så kommer du til nettsiden der du kan sjekke andelsgårder i nærheten av der du bor.

Yngve Ekern er et kjent navn der mat og miljø diskuteres. Vil du ha en foredragsholder, konferansier eller debattleder på web, stiller jeg med deltagelse som er både morsom og innsiktsfull.

Jeg skreddersyr foredrag, oftest for forsamlinger innen mat og landbruk, men har også noen mer faste temaer som ofte benyttes av ulike arrangører.

• Slik tenker dagens forbrukere om matvalgene de gjør, med hensyn til helse, miljø og dyrevelferd.
• Slik kan ulike bransjer møte den nye tidens interesse for bærekraftige matvalg.
• Slik har vi fått en bølge av interesse for hvor maten vår kommer fra, og slik kan landbruk og næring møte den nye folkebevegelsen.

Bare ta kontakt, så forteller jeg mer!

Epost: yngveekern@gmail.com

Telefon: 982 03 265