Bli smart med gløgg!

Javisst finnes det norske epler til jul. Så hvorfor ikke servere dem ekstra «julete», kokt i duftende gløgg?

Der det er snille barn, der skal det selvsagt være nisse-røde epler å knaske på. Og nå sørger ny lagringsteknologi for at vi får norske epler til lenge etter at nissen har dratt.

Denne saken er laget i samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønt

Teknologien som utvider eplesesongen så vidunderlig har det mer nøkterne navnet ULO, som betyr Ultra Low Oxygene. Vi skal vel ikke si at eplene kaldkvæles, men faktum er at det tekniske opplegget senker oksygennivået i eplelagerene fra 21 prosent helt ned til 1 prosent. Det skjer samtidig med at lagerlokalene tilføres ekstra nitrogen. Ikke på grunn av sprøytemiddel-tull, altså:)

Sikkert noe å tygge på for teknofolk, mens vi andre bare kan gå på butikken og glede oss over julestjerner som i denne posen. Opp i kurven med dem!

Målet er å sørge for at minst 20 prosent av eplene i grønnsaksdiskene skal være norske helt fram til mars. Det betyr at mange ellers kriserammede norske bønder kan selge så mye som 3 400 tonn mer epler enn før. Sånt kan vi jammen støtte, og Coop er et trygt sted se etter heimeføden. 

Du er altså smartere enn gløgg, hevder jeg, om du nå i de siste ventedagene sveiver opp litt julekrydret eplekos. Nå når kongerøkelsen forhåpentlig er i ferd med å fylle ellers ganske folketomme hjem og alt er påfallende lugnt, som de sier i Sverige - der de faktisk regner gløggen som sin egen oppfinnelse.

Allerede på 1500-tallet gikk den svenske biskopen Olaus Magnus rundt i Roma og pralet med sitt folks unike, søte vinterdrikk. I boken «Historien om de nordiske folkene» beskriver han den som en gudedrikk med honning og ingefær.

Olaus må ha vært raus med børsten sin. Mer edruelige historikere vet at søtet og krydret vin har opphav nettopp hos de gamle romerne. De pøste på med kvae, sederspon, myrt og myrra for å hæle å få i seg de svære karaflene med sikker ganske ræva vin.

Og jada, tysk glühwein og fransk brûlot er skåler av samme suppe. Men dét skal svenskene ha, at de gjør maks ut av det ved å flambere en sukkerbit over kjelen, som så smelter ned i herligheten. Ordet gløgg kommer av «å glødga», som beskriver denne seremonien.

Samme det. Over til hvordan vi fyrer opp stemningen!

Det er to veier å gå. Jeg skal ikke kalle det ene en «snarvei» eller det andre en «omvei», men du kan altså kjøpe gløggekstrakt og en pose gløggmiks eller lage din egen gløgg av klassisk julekrydder.

• Ja, for du har vel det vi kaller klassisk julekrydder i hus? Du kan si nei, men jeg vet at mange har - uten å vite det. Altså små poser som flyter rundt i kjøkkenskuffer, gjerne etterlatenskaper fra et godt antall år siden? Check! 
• Kanelstang er midt i blinken, det samme er vaniljestang, ingefær, nellik, kardemomme, allehånde, og særlig stjerneanis - alt du ikke visste at du hadde. 
• Da er det bare å koke opp rødvin og en skvett vann, ha i krydderstasjet  og la det utvikle seg rett under kokepunktet en drøy halvtime. Sil av krydderet og kok opp på nytt med masse hakkede mandler, og pluss så på med en generøs mengde sukker, gjerne brunt.

Norske eplebåter med skall får hos meg koke-følge av noen langreiste dadler og rosiner, og etter knapt ti minutter er det klart for servering med nypisket krem og litt kryddergrønt.

Det er rare tider, men vi skal ta vare på de fine øyeblikkene - og tenke på hverandre når vi nyter Norge. God jul!

Bare trykk på bildet for mer inspirasjon. Du kommer til å bli så innmari eplekjekk etter å ha sett dette!