Vi er brødhuer som kaster rundt 100 000 brød - hver dag.
Men vi er blitt litt mer miljøsmarte. For bare fem år siden kastet vi nesten dobbelt så mange brød.
Men visste du at brødene våre ofte er et år gamle fra før? At de har ligget på fryselager, og ofte er importert?
Billig er bra
Siste oppdatering i kategorien «gladnytt» er at flere kjedebutikker setter inn tiltak for å minske den uhyrlige mengden av brød som går i søpla.
- Meny har i lengre tid tilbudt kundene å kjøpe gårsdagens brød for en billig penge frem til klokken 11 om formiddagen.
- Joker og Spar tilbyr nå brød til halv pris en time før butikkene stenger.
- Norgesgruppen, den største eieren av kjedebutikker, har nå satt seg mål om å halvere matsvinnet innen 2025. Dette gjelder all mat.
Når det gjelder vårt daglige brød bør vi ellers notere oss disse tre punktene:
(Men sjekk favoritten min først)
1. Butikkbakt, av frossendeig
- Ah, nystekte, ferske brød! tenker vi foran hyllene av lunkne, duftende bakervarer. Og da er vi … dumme som brød. Lurt igjen.
- Sannheten er at disse brødene er opp til ett år gamle. Deigen er satt i et EU-land, som Luxembourg, for lenge siden og så ligget på fryselager før de varmes opp i butikken. Og de fine wienerbrødene og andre kaker vi kjøper i byenes kafeer: Akkurat like gamle.
- I enkelte butikker med særlig godt brødutvalg er fem av ti brød importerte. Sånn har det vært siden den store brødrevolusjonen kom til Norge midt da 1990-tallet.
2. Stappet av gluten
- Noe av det spesielle med denne typen fabrikkbrød er at de inneholder veldig mye gluten. I tillegg til det naturlige glutenet i melet, kjører de på med masse ekstra. Dette gjør de for at de industribakte brødene skal bli luftige og fristende nok til slutt.
- Det er ikke sikkert at dette er årsaken til at så utrolig mange plutselig har fått glutenproblemer. Men flere med glutenallergi forteller at de faktisk kan spise et bakerbakt brød med vanlig norsk korn, og at det går helt bra. Men spiser de disse industribrødene, da går det ikke bra.
- Som et paradoks øker butikkutvalget av glutenfrie alternativer med rundt 20 prosent i året.
3. En prisøkning uten like
- Siden begynnelsen av 2000-tallet er prisen på brød mer enn fordoblet. Da kostet et helkornbrød gjennomsnittlig 14 kroner, i følge SSB. Så steg prisen rolig til rundt 2010, til oppunder 20 kroner. Men så, i 2012, kostet det plutselig 25 kroner. Og i dag? Ja, vi blar opp 35 kroner og langt mer for et vanlig brød.
- Butikkjedene, som ellers skryter av å være så billige, har klart å sjokk-øke prisen på brød, selv om EU-importen er blitt billigere sammenliknet med norsk korn og mel. Norske møllere og bakerbransjen står på stedet hvil, på grunn av kjedenes prispress i ly av importen.
- Konkurransen fra importerte bakervarer gjør det vanskeligere for norske bakere å levere godt brød. Dette blant annet fordi prisen på helt ulike brød er omtrent den samme - et importert industribrød selges for det samme som et norsk håndverksbrød. Det er ikke sånn at importbrødet er billigere, sånn som det er med importert kjøtt.
Så tygg litt på denne:
På et av mine gårdsbesøk for å rapportere om hvordan maten vår blir til, satt jeg ved kjøkkenbordet hos en kornbonde. Vi slurpet kaffe og snakket om vilkårene for norsk landbruk.
Han la en plastpose foran meg på bordet. Og så la han et butikkbrød ved siden av.
«Dette er 600 gram korn fra åkeren her. Det får jeg 1 krone og 70 øre for. Kornet er det som kreves for å lage ett brød. Dette brødet betalte jeg 34 kroner og 90 øre for. Hva tenker du om det?»
Jeg lærer deg å lage skikkelige skolebrød:
