1. På norske gårder bor det i dag dobelt så mange kyllinger som for bare 20 år siden. Det utgjør en befolkningsvekst som overgår alle andre arters ekspansjon noe sted i verden noensinne. Hvor mange vokser nå opp i Norge hvert år?

A) 25 millioner

B) 65 millioner

C) 35 millioner

2. «Vokser opp» er kanskje et begrep som ikke passer helt. De blir ikke det vi kaller voksne. Hvor lenge får de leve i landet, altså før de slaktes?

A) 3 måneder

B) 30 dager

C) Det avhenger av årstid

3. En kylling vokser fra rundt 30 gram til rundt 1,5 kilo i sin levetid. Hvor mye ville et menneskebarn som vokste like fort veie ved én måneds alder?

A) 35 kilo

B) 100 kilo

C) 50 kilo, uten tåteflasken

4. Kyllinger som vokser opp i et miljø som er «naturlig» for dem følger moren tett moren og frigjører seg gradvis før den slutter seg til resten av flokken. Hvor lenge henger den i skjørtene til mamma?

A) Et par uker

B) Åtte-ti uker

C) En måned

5. Du er det den du spiser spiser. Slik lyder et munnhell blant matinteresserte. Vi bryr oss for eksempel om at drøvtyggende dyr faktisk får spise mest mulig gras og og korn og utnytter norske beiteressurser. Men hva spiser kyllingen, mon tro?

A) Frø som den finner på bakken, og - æsj! - mye mark

B) Utelukkende kraftfôr

C) Husholdningsavfall og overskuddsprodukter fra matindustrien

6. I butikkene kan du kjøpe kylling fra Solvinge og egg som heter Solegg. Det er sol i hjertet, sol i sinnet. Men hvor mye får en kylling solet seg?

A) Tre timer per dag, hvis det faktisk er sol, da

B) Ikke et gløtt, kyllingene lever innendørs i store haller

C) Fra frokost til kveldsmat

7. Nå er det mye snakk om at burhøns som legger egg bor trangt, men hvor trangt er det i kylling-hallene, egentlig? I 2013 ble kravene til «armslag» gjort om.

I kyllingbransjen snakkes det ikke om hvor mange kyllinger det er lov å ha per kvadratmeter gulvflate. Kyllingene omtales som ”kilo slaktevekt”. Hvis vi regner med kyllinger på én kilo, hvor mange slike kyllinger er det lov å ha på en kvadratmeter?

A) 14

B) 36

C) 22

8. I følge loven plikter alle kyllingoppdrettere «å sørge for at hver enkelt slaktekylling har god dyrevelferd gjennom hele livet». Med tanke på at kyllingene holdes i flokker på titusenvis, blir det vanskelig for en oppdretter som kanskje bare er innom to ganger i døgnet å sørge for den lovpålagte velferden. Hvor mange kyllinger dør av skader i løpet av et år?

A) 225 000 

B) 1 800 000

C) 650 000 

9. Når kyllingene nærmer seg veis ende, har de ofte en lang vei foran seg til slakteriet. De stappes i trange kasser og fraktes på lastebiler. Ifølge loven er det tillatt med opptil 12 timers transport, i tillegg kommer lasting, lossing og eventuell venting. Hvor mange kyllinger dør av skader under denne transporten?

A) 8 000

B) 54 000

C) 17 000

10. For optimal lønnsomhet – og lav pris i butikken – er kyllingslakting sentralisert og effektivisert. Slaktingen foregår maskinelt, ved at dyrene entes gasses eller drepes med elektrisitet i vann. Hengende på samlebånd blir hodet så kuttet av. Hva er den vanligste slaktehastigheten i Norge?

A) 1500 i timen

B) 8000 i timen

C) 4000 i timen

NB: Før du nå leser de riktige svarene på denne kvissen, husk at norske kyllinger beviselig har det bedre enn kyllinger i mange andre land, der oppdrettet er enda mer industrielt.

(Faktaopplysningene i kylling-kvissen er hentet fra Mattilsynet, Landbruks- og mattdepartementet, SSB, Nortura, Animalia, Dyrevernalliansen, Lovdata og andre offentlige kilder.)

Ja, så enkelt var det. Riktig svar på samtlige spørsmål er B. Altså konsekvent de mest urovekkende alternativene, for oss som er opptatt av dyrevelferd. Sorry!