Noe som kan drikkes eller tygges! Det er mitt fromme gaveønske i år. Men en spesialitet bør det være.
Ingen blir gladere av gaver enn folk om er glade i mat. Vi matglade folk er rett og slett en gave til alle givere.
«Til og fra»-lapper tar vi ikke alltid så nøye. Vi gaper opp for det vi får, og tar gjerne en liten smak av det vi gir bort også.
Denne saken er laget i samarbeid med Matmerk.
Av med gavepapiret, inn i munnen
Selvfølgelig surfer julenissen anno 2016 på den nye bølgen av matinteresse. Matgaver kan til overmål ses på som en del av et kreativt byggesett! Gaven kan bygges ut med tilbehør, kanskje tilogmed med andre mat-gaver!
Bygget ut med whisky
Før vi går til selve gavelista, her er en vri jeg gjorde da jeg fikk syltetøy av selvplukkede multer til jul:
Så, til mine beste gavetips. Finn dem på linkene i saken her, eller oppsøk ditt nærmeste marked med lokalmat og spesialiteter. Se også opp for Bondens marked nå i førjulstiden.
1. HAVSNØ
Hvit jul! Selvfølgelig er salt noe av det kuleste man kan gi bort. Den som oppdager hvor stor forskjell godt salt gjør, er frelst for livet. Følgelig er mottaker deg evig takknemlig, for det er ikke snakk om å gå tilbake til vanlig bordsalt.
Og så er det norsk salt. Norsk. Hva er mer ramsalt enn norskekysten? Dette saltet av ekstrem-kvalitet selges nå i spesialbutikker over hele verden. Gourmeter i Australia spør etter det norske saltet de knapt kan uttale!
Saltet er fra Hustadvika i Møre og Romsdal. Det finnes flere typer, blant dem anbefaler jeg også et salt blandet med tørket tang, en opplevelse. Jeg har møtt folkene som står bak, i North Sea Salt Works. Veldig bra folk!
Saltet selges i nær sagt alle delikatessebutikker, pluss på Meny og Coop Mega.
Eller treff folkene og bestill her.
2. Fjelldronning
Navnet hedrer dronningen i fjellet, altså budeia. Og hvem vil vel ikke ha ei budeie til jul?
Osten fra prisbelønte Avdem gardsysteri på Lesja i Gudbrandsdalen er teknisk sett en kittmodnet halvfast hvitost, en upasteurisert sådan, med rundt fire måneders lagringstid.
Sånn kan det sies, litt mindre teknisk: Åh! Ååååh! Litt gruere-aktig, kanskje, men bedre. Smaker faktisk av godt beite. Nå håper jeg den innpakkede flasken der er en Pomerol!
3. Tørket reinsdyrkjøtt
I den lille grenda Jergul, rett utenfor Karasjok (bare 30 kilometer, pytt, pytt!), lager familiebedriften Skodi snack som virkelig er noe av det mest eksklusive i verden. Hallooo? I Norge kan vi spise reinsdyr til jul.
Skodis tørkede reinsdyrkjøtt i snackspose er selvsagt tradisjonsmat så det holder, laget på gammelmåten av dyr aom har vandret fritt under både midnattsol og nordlys. Det smakes.
Ta kontakt med dem på Facebook her, så sender de godsaker med posten.
4. Den sorte havre
Dette er julegrøten sin! Det skulle i alle fall ikke forundre meg om dette er verdens sunneste havregrøt, laget av «vikingkornet» svarthavre fra Tveten gård i Østfold.
Jeg har selv hatt gleden av å spise en porsjon laget av gårdbrukeren selv, Johan Anstensrud, og den var så god at jeg bare må vise den frem:
Det finnes flere typer av superhavren, selv er jeg mest begeistret for den som kalles Steel cut. Sjekk hyllene på Meny, eller les mer og bestill her.
5. Tiriltunga
Når du har den på tunga har du det som plommen i egget. En eldhusrøkt fårepølse i julepapir kan aldri bli feil.
Denne grovkvernede spekepølsa er faktisk et av vårt vakre - og på kartet litt fenalårliknende - lands eldste varemerker, laget i Evanger siden 1934.
Merket Eldhus er et eksempel på at det også under Gilde-navnet finnes lokale spesialiteter. Sjekk i butikker med godt utvalg. Les mer her.
6. Flytende tyttebær
Tyttebær-ketsjup? Tanken er grensesprengende, og denne flasken fra Terroir Røros, er noe av det mer spesielle innen tilbehør. Bruksområdene er mange, for å si det forsiktig.
Perfekt til vilt, synes jeg, men faktisk også til hvit fisk. For ikke å snakke om hvordan den kan gjøre desserter helt vilt spesielle.
Jeg var faktisk tilstede under den høytidelige, offisielle smakingen da Flytende tyttebær i år ble tildelt merket Spesialitet. På bildet under mener veteran-smakeren Halvor Heuch og jeg at tøtsjen av balsamicoeddik kler tyttebærene.
Se etter den i delikatessebutikker, mathaller og på Meny. Les mer her.
7. Molta
Fra 71 grader nord, ytterst på Finnmarkskysten, kommer bærene som regnes som klodens beste multer. Kanskje ikke så kortreise for oss som skal nyte dem i Oslo-bygda, men i alle fall er det kortkokte bær uten tilsatt vann.
De beste multene du har smakt, ikke minst fordi du også får hele bær å tygge på!(Er du frekk nok, tenker du en ekstra gang på å sprite den enda mer opp, slik jeg viste tidligere i denne saken…)
Ta kontakt med den lille familiebedriften her.
8. Sangnæspølsa
Med et tydelig hint av nellik er dette julepølsa si! Sangnæs sin spekepølse er sagnomsust langt utenfor opphavsstedet Hadeland.
Vi kan trygt bruke klisjeen «tradisjonsrik». Oppskriften fra 1930-tallet inkluderer at man står over snarveier og lar fermenteringen sette i gang av seg selv.
Gnafser faktisk på et eksemplar av arten mens jeg skriver dette her! Hadde pakket den inn som gave, men skitt au - bruttern tar seg vel ikke nær av at jeg har prøvesmakt...
Butikker med godt utvalg har den, men det er like enkelt å bestille her.
9. Lippert RÅ bringebærsaft
Ja, den heter RÅ med store bokstaver, og det er en grunn til det. For eksempel er det ganske rått at den er uten sukker. Her er det KUN smaken av bringebær som gjelder. Den er heller ikke vannet ut, som annen saft. Det er rått.
Lippert-produsentene i Råde i Østfold har klart å bli finalenominert i kåringen Det norske måltid, bare ett års tid etter oppstarten. Jeg har smakt, og forstår hvorfor. Saft suse, fin gave! Se etter saften i helsekostbutikker og på treningssentre, eller sjekk dem ut på Facebook her.
10. Lega ekte geitost
Vi leker ikke nisse når vi gir bort en gullstemplet brunost. Lega lages av et ektepar i Vinje i Telemark som hadde hatt geiter i et par-tre tiår før de bestemte seg for å lage en brun geitost som skulle sette spor etter seg.
Melk fra 200 geiter oppe på fjellstølen er fremdeles kroppsvarm når den går i gryta for å kokes til brunost. Lega er navnet på stølen, og osten er nokså lys og fet, men overraskende full av smak.
Det demper nok ikke stemningen om den glade giver også deler historien om at Lega i tidligere tider gikk under navnet «Drithølet», siden så mange stølsdyr gikk forbi nettopp der og la fra seg noen kilo. Navnet ble gjort om i 1911, men osten kan altså kalles dritgod.
11! Ja. This one goes to eleven
Her er julegaven du kan legge i sengen til din bestevenn.
Fjellgris fra Valdres begynner å bli godt kjent blant folk som bryr seg om dyrevelferd. I netthandelen til Stølsvidda kan du også bestille hoder av det som kanskje er Norges gladeste griser.
Her er jeg på besøk hos dem:
Ekteparet Ragnhild Mobæk og Knut Ødegaard er virkelig hyggelige folk. Og de er bønder som går helt i front når det gjelder griseoppdrett. På bildet her serverer Knut og jeg poteter til grisene, mat som gjør at grisene får den riktige typen fett på ribbesidene sine.
Her springer 400 griser rundt i fjellet og lever for en stor del fra hånd til munn, altså fra labb til tryne. De roter rundt etter røtter, som for dem er som taco for bybarn.
Felles for mine favoritter her, er ikke bare at jeg kjenner produsentene og vet hvor bra maten er. Disse gavetipsene har alle fått utmerkelsen Spesialitet.
Write a comment