Da den store krisen hjemsøkte vårt land

Jeg minner om Arnulf Øverlands berømte dikt «Du må ikke sove»:

Jeg roper med siste pust av min stemme:


Du har ikke lov til å gå der og glemme!

I landbruket ble det utover høsten 2011 langsomt klart at trøbbel var underveis. Melkeproduksjonen lå an til å bli noe mindre enn normalt.

Svikten i melkeproduksjonen falt sammen med dette årets voldsomme interesse for lavkarbo-diett. Vi var så mange som sverget til at det var sunt å spise store mengder kjøtt, og ikke noe brød. Ekte meierismør skulle vi også ha masse av, ikke noe margarin, nei.

I november var katastrofen et faktum, og nyordet på alles lepper: Smørkrise.

Avisenes førstesider ble ryddet, det klikket for nettavisene.

Sirupssnipper og krumkaker uten ekte meierismør?! Det var en utenkelighet. 

Blant de som hadde stor forståelse for hvordan vi nordmenn opplevde å bli kastet ut i det uholdbare, var daværende statsminister Jens Stoltenberg. Han kalte det «en systemsvikt». Landbruksministeren var «ikke fornøyd,» mildt sagt.

Skyllebøtten ble kastet over Tine. Tine, som altså er et samvirke eid av norske bønder, hadde produsert hele 25 millioner liter mindre melk enn forutsatt. 

Dårlig vær og uheldige beiteforhold gjennom sommeren var blant flere årsaker til at vi havnet i uføret. At dette avviket på 25 millioner liter melk gjaldt en total produksjon på 1 500 millioner liter, var ikke formildende. 

Tine hadde registrert den økte smørinteressen, og følgelig faktisk klart å produsere 1000 tonn mer smør enn året før. Dette ved å redusere fettmengden i lettmelken, slik at mer gikk til smør. I tilegg forandret Felleskjøpet oppskriften på kraftfôr, slik at kuene ga oss melk med mer fett.

Det var ikke nok til å avverge tiårets skandale.

Den alarmerende situasjonen ble også fanget opp av medier i våre naboland. Der var vår søskenbefolkning mer enn villige til å stille opp for oss. Her omtales en dansk hjelpeaksjon.

I USA vakte smørkrisen betydelig oppsikt, akkurat som i Asia, Afrika og resten av verden, da avdekkingen av håpløsheten plutselig kom for en dag.

«Europa står overfor en krise som ikke kan ignoreres,» fasto selveste Stephen Colbert i The Colbert Report. «Jeg refererer selvsagt til Norge og den lammende smørkrisen.»

Saken ble behøring omtalt også av Saturday Night Live. Finanstidsskriftet Forbes rapporterte med tittelen «The Great Norwegian Butter Famine».

1. desember ble tollen på smør satt ned. For første gang på 30 år importerte vi smør. Men skaden var allerede skjedd.

Hylekoret av folk som nå foraktet norsk landbruk skrek så drøvlene ble røde og hovne.

Smørkrisen ble tatt opp på en pressekonferanse om utdelingen av Nobels fredspris. Det var på statsministerens tradisjonelle julefrokost at Stoltenberg satte sine siste ord på det:

«Slik kan vi ikke ha det i Norge.»

Men slik hadde vi det altså, i verdens rikeste land, i førjulstiden 2011. Fire måneder etter 22. juli og Utøya.