Dette er den beste kyllingen - hvis du bryr deg om dyrevelferd

Arbeidsoppgaven er definert. De skal gi oss protein. Og kos. Vi vil ha en effektiv type, som ikke koster for mye. Uansett må det være en vi liker. Og et feilvalg tar vi oss ikke råd til!

• Vi kjenner jo bransjen, og her har det en stund gått vilt for seg. Arbeidstagere fulle av antibiotika, med dårlige bein og et rykte som pesten.
• Men noen nye fremmadstormende, nokså frittgående og spjåkete trend-kyllinger er dukket opp.
• Valget er nådeløst. Det er nye tider, med nye krav. Det er som i arbeidslivet ellers. Enten er du med i det nye organisasjonskartet, eller så er du ikke.

Lat som du er en headhunter. Eller i dette tilfelle egentlig en bryst-hunter, da. Og en lår-hunter. Vi er ikke på jakt etter kyllinghjerner.  Sammen skal vi skaffe kandidater til rundt 60 millioner stillinger. (Det er så mange kyllinger vi spiser i året.)

Det er tunge tider for kyllingindustrien. For to år siden kom det frem frem at svært mange kyllinger hadde antibiotikaresistente bakterier, og bransjen køla på med noe som heter narasin. Folk ville ikke ha det. Salget stupte.

For første gang siden vi ble storspisere av kylling sank salget i fjor. Kjedebutikkene reagerte med å gripe mer direkte inn i kyllingbransjen. Mange kjøpte seg inn og lanserte i år egne merkevarer, med kylling som er såkalt narasin-fri.

Narasin ble «den nye» palmeoljen - vekk med det. Men det mange ikke vet, er at det er den samme typen ekstrem-avlet kylling som brukes, også av de produsentene som markedsfører sine kyllinger som ny og bedre. 95 prosent av alle kyllingene som selges i Norge er av typen som vår første kandidat her.

Unnskyld at jeg sier det, men du får ikke leve i mer enn rundt 30 dager. På den tiden vokser du fra 30-40 gram til godt over en kilo. Hvordan takler du stresset?

Takler og takler… Jeg teller jo ikke akkurat dagene. Men jeg må innrømme at de høye kravene til meg gjør at jeg får skikkelig vondt i skjelettet. Jeg vokser så fort at jeg kan få problemer med å gå. Det skal sies at jeg får masse mat, da, proppes full av kraftfôr!

Kan du fortelle litt om deg selv, hvor du kommer fra og sånn. For du er innvandrer, ikke sant?

Ja, jøss. Jeg kom til Norge da alle nordmenn plutselig skulle spise masse kylling. Det som da het broiler. Vi kyllinger skulle være så billige, og da var ikke de gamle norske rasene konkurransedyktige. Så da fant dere meg i Skottland. 

Har du noen referanser?

Gjett ´a! Kontakt den globale kyllinggiganten som heter Aviagen. Det er firmaet som har patent på meg. De har avlet meg frem til en utrolig prestasjonsevne. Brystene mine vokser som rakker´n! Vil du kjenne på dem?

Eh, det kan vente. Men du, hvis et menneskebarn hadde vokst like fort som deg, ville barnet veid 100 kilo når det var én måned gammel. Hva tenker du om det?

Au… Au! Nå fikk jeg litt vondt i hofta her. Jeg må legge meg ned. Kan du ringe etter en veterinær, eller? Au!

Dyrevernalliansen har også gått inn for å bytte deg ut med en rase som har det bedre. Hva synes du om det? Rasistisk?

Dø, nå er det litt krise her. Tror jeg har pådratt meg en hudsykdom også. Au. Nå har jeg jaggu brekt beinet!

Veterinæren er på vei. Lykke til! Og du, ikke ring oss, vi ringer deg… Heh.

Hei! Du er ny i gamet. Hva førte deg hit?

Jo, det er mange som heller vil spise kylling som har det bedre enn de andre, da. Og dette må jeg bare si med en gang: Jeg tar den tida jeg trenger for å prestere skikkelig, ass. Jeg vil også ha lekeapparater rundt meg, sånn som i Silicon Valley. Stiller dere med det?

Joa, det kan sikkert ordnes. Men hvor lenge ønsker du å stå i stillingen, eventuelt?

Jeg skal ikke slaktes før etter minst 65 dager. Det betyr seff at jeg må ha mer mat per kilo kjøtt jeg leverer, og da snakker vi om kraftfôr. Noen sier at det ikke er miljøvenlig, men dere setter vel dyrevelferd høyt? Håper det.

Jada. Eh, du snakker flytende fransk har vi hørt?

Oui, monsieur! Jeg er fra et mindre fransk firma som satser mest på å levere arbeidskraft innen det økologiske feltet. Er som skapt for det! Men trenger ikke, altså. Hjemme er jeg med i den merkeordningen som heter Label Rouge. Det er elitelaget i saftig og god smak.

Og brystene er bra?

Ikke prøv deg! Brystene er kanskje ikke så svulmende som på hu derre Ross. Men sjekk lårene på meg. De er, for å si det med Dolly, made for walking. Og dessuten, dette må være klinkende klart: Jeg vil ha egen vinterhage, sånn at jeg kan strekke på beina også i den lange og dølle vinteren her i Norge. 

Da må vi bygge om og investere og greier, og det kan jo bli litt dyrt, men…

Og så krever jeg masse halm på gulvet som jeg kan rote og kødde med. Vi skal levva livet, vettu! Og én ting til: Dere må skaffe småsteiner som jeg kan ha nede i kråsen. Hørt om kråsen, sant? Det er der jeg kverner opp maten, akkurat som hos ender, og da digger jeg å ha småstein som hjelper meg til å svelge. Og by the way, dere sørger for at det er helkorn i kosten, vel?

Såpass? Jadda, det går seg sikkert til. Noe annet?

Jah! Jeg er en røvertype, da. Elsker å løpe etter andre og finne på sprell. Ute og inne. Og når jeg har det gøy så tåler jeg den kalde drittvinteren godt! Har vi en avtale, eller?!

Vi skal evaluere nå snart. Vi tar kontakt. 

Jeg spiser ikke mye kjøtt, og ikke ofte kylling. Men jeg har vært litt rundt og sjekket kyllingprodusenter. Når jeg først skal ha meg kylling, har jeg tidligere holdt meg til Holte. Nå er det nye tider. Introduksjonen av denne nye rasen, spesialdesignet for gode oppvekstvilkår i nordiske land, har gitt meg mersmak.

Vi som har vært nokså skeptiske til industrielt produsert - «produsert», det er en falitterklæring allerede i den betegnelsen, egentlig! - har ikke hatt mange valg. Men nå er det bedre tider. Både dyrevernere og bevisste forbrukere bør sjekke ut nykomlingen Lerstang.

Og, for the record, jeg har sjekket mye rundt denne rasen. Moren til den fuggel´n vi nå kan legge i kurven hos for eksempel Meny, heter faktisk Sasso SA31A, faren har det like lite romantiske navnet C44. Det er kommersiell avling. Men dette «barnet» som hos oss heter Lerstein, er det til nå beste avkommet . Kyllingen er et resultat av at vi bryr oss mer og mer om maten vår.