Om mat og makt: Hillary og Donald

Det er forståelig at mange sier de synes Michelle hadde vært den beste presidentkandidaten.

Og, nei, Hillarys kjøkkenhage med kortreist økomat var aldri like omfangsrik og profilert som Michelles.

Uansett, Donald og Hillary er ulike når det gjelder mat og landbruk. Som ketsjup og sennep. Eller kanskje mer som Cola og Chardonnay.

Men først denne dritten her:

Så, et faktum: En betydelig del av amerikanernes utgifter til helsevesenet går med til å behandle innbyggere som har mat-relaterte lidelser.

Et utilfredsstillende helsevesen, truende klimaforandringer, et voldsomt energibruk, innskrenkende monokultur med mye mais og soya. Alt dette har med matsystemet å gjøre. Med landbruket. Det er faktorer som snart kan true hele Den amerikanske drømmen. Ja, selve uavhengigheten, spør du meg.

Apropos kylling-badgen over:

Det er urovekkende at valgkampen har gått over stokk og stein uten at jordbruk og matindustri har vært et sentralt tema.

Fraværet av mat-relaterte diskusjoner er merkelig, siden for eksempel merking av genmodifisert mat (GMO) egentlig er en ganske het krangel.

Så å si det eneste som er kommet frem om kandidatenes syn på dette, er typisk nok rykter om Hillarys tette bånd til GMO-giganten Monsanto (også kjent som verdens mest hatede firma).

Hun har sittet i styret i Monsanto. Monsanto og andre bioteknologiske firmaer har bidratt med millioner til valgkampen hennes. Påstås det.

Bilder som dette har flerret over nettet i ett sett:

Ingen av påstandene over har noen rot i virkeligheten. (Det riktige er at Hillary satt i styret for Wal-Mart, for tre tiår siden. Og dette irriterer en del såkalte liberals ennå.) Ryktene ser likevel ut til å ha gitt mange et håp om at Donald skal snakke den lille bondens sak.

Over til det vi vet er sant. Eller rettere sagt, det som faktisk er fremført som standpunkter, og noe vi bare må gjette oss til ut fra hvilke medarbeidere de holder seg med.

Han har nesten ikke sagt et kvekk om matproduksjon og landbruk. Det jeg ser under tråling av amerikanske nyhetsmedier på nett er at han

• Elsker gatekjøkken-mat
• Ikke støtter kravet om merking av GMO-mat
• Vil legge ned et statlig organ som arbeider mot kasting av mat

Hun har i motsetning til Donald bedrevet politikk før, og vist interesse for internasjonale avtaler om helse og bærekraftig landbruk. Hun er klar på at

• USA må styrke stillingen for ikke-industriell produksjon av lokalmat, samt bidra til å få bondens markeder til å vokse
• Dyrevelferden i kjøttindustrien må bedres
• Innvandret arbeidskraft er en viktig del av landbruket, og at arbeidsvilkårene deres må bedres 

La oss nå ta en kikk på hva slags politikere de rådfører seg med i spørsmål og mat og landbruk. Donald har faktisk satt ned en landbrukskomitee allerede. Vi kan trygt fastslå at dette er fargerike folk.

• Sid Miller er en texaner som flagger at han går inn for «fullt amnesti» for cupcakes, paier og brownies. I Texas er det foreslått begrensning av sukker i i kaker som selges på barneskoler. Han krever «frifinnelse» for pommes frites og brus.
• En annen av Donalds medarbeidere, Todd Staples, fikk oppmerksomhet da han trakk seg fra et politisk verv i protest mot at enkelte skoler i hjemstaten vedtok at de ville ha kjøttfrie mandager. 

• Tom Vilsack er en Iowa-guvernør som under Obama har vært sjef i USAs landbruksdepartement. Han er kjent for å være sånn midt på treet i debatten. Vilsack er en ringrev og støttespiller for det de over der kaller Big Food, men er tilsynelatende åpen for folkebevegelsen som nå krever tryggere, mer lokalprodusert mat. 
• Hillary holder også hånd med Kathleen Merrigan i samme departement, en dame som med bein i nesen arbeider for familiedrevne gårdsbruk og mer bærekraftig landbruk, med mer økologisk mat.

Med dette, kjære blogglesere, håper jeg dere fikk noe å tygge på før den store kvelden. (Uups, nå holdt jeg nesten på å si den store smellen!)