Mitt liv som krabbemorder

Reke rundt og krabbe hjem! Det er mitt motto for skalldyrfester.

Åh, jeg har mange gode minner fra høstlige krabbelag. Blant de mer spesielle krabbeopplevelsene er denne, da jeg nesten havnet i fengsel.

Her er oppskriften på trøbbel - og forlik. Pluss oppskrifter på to superdeilige krabberetter nederst.

«…jeg la krabbene på skjærefjela og klinket til dem, før jeg kastet dem i kjelen, noen døde, noen halvdøde. Det kravlet og krøp, jeg måtte bruke en sleiv og grisebanke de mest gjenstridige krabbene nede i kjelen før den varme oljen stekte den siste livsgnisten ut av dem.»

Det er hva jeg skrev i matartikkelen «Full gass i krabbefeltet» for nesten ti år siden. Det var vennelag og camping, og det var barn til stede. Ja, jeg hadde faktisk fått barna til å fiske krabbene jeg lagde suppe av.

Blant de mange som leste matspalten min med interesse var Siri Martinsen, leder i dyrevernorganisasjonen NOAH. Hun leste nøye. Så gikk hun rett til politiet.

Journalister i aviser, radio og tv gned seg i hendene da de fikk snusen i det. For en gave. Yngve leverte! Anmeldt for å koke krabber, liksom. Haha!

Hele Norge lo. Det var jo så dust. En skikkelig «Heia Norge»-sak. Siri og jeg pilte fra studio til studio, fra redaksjon til redaksjon. 

Alle ville ha kloa i saken om de gærne dyrevernerne og den kjente matspaltisten som ble anmeldt - risikerte å havne i fangehølet, faktisk! - for noe så selvfølgelig som å tilberede krabber levende.

Men jeg hadde en bedre plan! For også dyrevernere av det aller ivrigste slaget har krav på vern.

«Jeg vil gjerne takke disse dyrevernerne for at de gjør meg og oss alle oppmerksomme på at vi alltid må tenke på hvordan levende skapninger har det, krabber som høner,» var det jeg gjentok over alt.

Politiet henla saken. Det viste seg at min forbrytelse egentlig begrenset seg til å skildre matlagingen med barna i litt for blomstrende ordelag.

Dagbladet var blant dem som fulgte opp krabbedebatten på skikkelig vis, med å redegjøre for om krabber virkelig har følelser, og i hvilken grad man bør ploppe dem rett i kokevennet.

Neste runde gikk i Forliksrådet, ett år senere. Oppmerksomheten i media var den samme. Det ble hyl og harselering. Jeg forsøkte å dempe latterliggøringen av dyrevernere, og husker særlig godt at Siri og jeg satt i God Morgen Norge på TV2:

• Hvordan tror du at dere vil komme ut av Forliksrådet senere i dag? spurte programlederen.
• Hånd i hånd, tenker jeg! var svaret mitt.

 Litt føling i fjæra får gå.

PS - BARE SÅ DET ER SAGT: Dyrevernorganisasjonene og yngveekern.no er gode venner, og deler hovedsyn.

Her kan du lese mer om arbeideit til NOAH

Her får du nyttig informasjon fra Dyrevernalliansen, som er særlig flinke til å finne frem fakta om hvordan dyr har det, og hvordan de kan få det bedre.