Du rusler formålsløst rundt i butikken. Glaner tomt på fulle hyller. Hva skal du trylle frem på en sommerdag som denne?
Du vil jo så gjerne være kreativ og kul ved komfyren. Men det er ikke SÅ lett.
Da ser du din reddende engel. «Butikkslakter» står det brodert på den hvite jakken.
Henne er det lov å spørre, nemlig! Butikkslaktere er folk som faktisk kan lage mat, og de vil hjelpe deg.
Gode råd - og en vond blemme
Denne saken er laget i samarbeid med Norgesgruppen
Beate på bildet over er min lokale hjelpejente, butikkslakter hos min Meny på Nesoddtangen. En grepa dame som sier som dette:
«Jeg blir så glad når jeg får gi kunder gode råd. Og like gøy er det når jeg får tips og oppskrifter av dem!»
Da er vi venner!
Her kommer flere tips om sommermat. Men først en historie om mitt forhold til ungdommene i kassa på lokalbutikken min. Den er litt morsom, men mest klein.
For kanskje tre grillsesonger siden fant noen kloke hoder i ledelsen ut at de som jobber i Meny-butikker skulle ha på seg fargesterke t-skjorter. Teksten på trøyene skule liksom oppfordre til en hyggelig samtale, eller noe sånn.
Gud vet.
De som bestemte dette ante i alle fall ikke hva de gjorde. De så ikke snurten av konsekvensene for stakkarene som satt i kassa. (Min sønn var en av dem, i sommerjobb, og han ville etter ganske kort tid heller sitte toppløs enn å ha på seg denne!)
Slik ble jeg kunden fra helvete
Gjett om jeg spurte dem! Ja, vi ble etterhvert ganske mange som maste på kassabetjeningen med spørsmål de selvfølgelig ikke kunne svare på.
Vi ble noen skikkelige gnagsår av noen kunder.
- Du! Når jeg griller makrell, så klistrer skinnet seg til grillrista. Hvordan unngår jeg det?!
- Du! Når jeg griller svinekoteletter, så liksom vrenger hele koteletten seg. Den holder seg ikke flat. Hvoffor det?!
- Du! Når jeg griller grillspyd, så tar jo faen meg hele spydet fyr. Hvorfor selger dere sånne grillspyd i tre, da?!
I år er disse t-skjortene byttet ut med noen helt nøytrale, uten oppfordring til artig-mobbing fra gæmliser som faktisk er gode på grilling. I dag er de uten tekst i det hele tatt.
Slik hjelper butikkslakter-Beate deg
I år er disse t-skjortene byttet ut med noen helt nøytrale, uten oppfordring til artig-mobbing fra gæmliser som faktisk kan lage mat. I dag er de uten tekst i det hele tatt.
Jeg fortsatte selvfølgelig med å belære bærerne av den fatale trøyen om hvordan man løser grillproblemer. Andre voksne i køen ved kassabåndet gosset seg gjerne. Én gang tok en dame notater da leg foreleste!
(Unnskyld, kjære undommer. Mente ikke å være kjiip, fristelsen ble bare for stor!)
Butikkslakter Beate er ikke mer enn 22 år selv, men kan langt mer enn de sørgelige ungdommene i kassa. Mye, mye mer, viser det seg. For eksempel kan hun glatt svare på spørsmålene over, og denne jenta gjør det med nærmest moderlig omsorg.
- Auda. Når makrellskinnet henger igjen på grillristen, er det fordi du har begynt å vende eller flytte på fisken for tidlig. Du må vente til fettet i skinnet har fått smelte ut. Det gjelder å nerver til å vente.
- Åja. Det er ikke din skyld. Det er fordi fettranden på koteletten snurper seg inn. Derfor bør du skjære et par-tre snitt i fettet inn mot kjøttet før du legger koteletten på grillen.
- Så, så. Grillpinner i tre må ligge litt i vann før du trer på råvarer og legger dem på grillen. Da tar de ikke fyr! Men vi har grillpinner i metall, også da.
«Nå om sommeren spør folk mye om biffsteking og tilbehør til grillmat. Det er mange bryllupper og jubileumsfester folk arrangerer hjemme hos seg selv. Da er jeg til hjelp, sånn at de sparer penger på å ikke bestille vanlig catering. Og jeg kan skaffe det meste.»
Det er dette som er Beates og de andre butikkslakternes drive i jobben.
Hun synes det er gøy på jobben når hun står og skjærer ned for eksempel fem lam. (Ja, for på fagspråk kalles det å dele opp et dyr for nedskjæring.) For å ha det gøy på jobben, vil hun i likhet med noen av oss andre også ha innflytelse - på folk og deres matvalg.
- Akkurat nå er Beate mest opptatt av å misjonere for spennende varianter av hamburgere. Kanskje ikke like arty-farty som å fylle en portobellosopp med noe eksotisk, medgir hun. Men det er en utfordring.
«Hamburgere med parmesan innblandet, gjerne gjort ekstra juicy med en spesiell chilisaus, er det jeg har jobbet med de siste dagene. Jeg forteller folk om sånt, og jeg lager det selv det for å legge det frem i disken her.»
Her er hennes siste idé:
«Ta en svinefilet og skjær et dypt snitt i den på langs. Dytt masse friske urter ned i sprekken, sammen med hvitløk og kremost. Bind sammen med å stikke inn bløtgjorte tannpirkere og legg den på grillen.»
Da legger hun til at det lureste er å benytte såkalt indirekte grillvarme. Det betyr å dele opp grillen med en halvdel uten grillkull, og så plassere kjøttet der det ikke er kull og legge på lokk.
Her er virkeligheten når det gjelder fagfolk i butikk:
På den ene siden blir det mer og mer ferdig oppdelt og plastpakket kjøtt i de fleste kjedebutikkene. På den andre siden finner vi den tradisjonelle slakterbutikken, med fagfolk som faktisk er slaktere med sans for kundebehandling og kvalitet.
- Plastpakkene er kjedelige, og klin nesten like, samme hva de hevder på omslaget.
- Slakterbutikkene blir det stadig færre av.
- Men midt i mellom finner vi butikkslakteren. Yrket ble ikke godkjent som eget fag før i 1994, da mange butikker ble ribbet for kunnskapsrike slaktere med tradisjonell utdanning.
Write a comment