Heis det norske flagget: For lokalmat

Denne saken er laget i samarbeid med Norgesgruppen.

Vi ble helt salige hjemme hos oss, det var som å få to nye familiemedlemmer deisende ned på kjøkkenbordet. Hei, dere! 

Jeg snakker om da vi nylig kjøpte en ny type is og en ny type havregryn. Ok, det høres ikke ut som noe å heise flagget til topps for - men følg med.

Dette er egentlig en vakker historie om to norske bondefamilier som klarer å få noe spesielt og lokalt ut i vanlige butikkhyller. Noe som var nesten dønn umulig før, men som for mange nå går som en lek.

Først noen kalde fakta om oss og våre kjedelige vaner når vi trasker rundt i butikken med handlekurven. Det trengs. Sorry.

• 80 prosent av det vi kjøper utgjør bare 20 prosent av utvalget i en gjennomsnittlig butikk.
• En gjennomsnittlig kunde kjøper bare 300 ulike varer i løpet av et helt år.
• En Kiwi-butikk har omtrent 3500 forskjellige varer. En Meny bikker over 10 000.

Synd, når det er så lett å finne noe nytt, ikke bare ta det gamle, kjedelige og trygge. Her er min families to nyeste livretter (hvis man kan kalle iskrem og korn retter,da):

1. BAMSRUDLÅVEN GÅRDSIS

Her har noen bønder slått seg sammen og skapt noe skikkelig kult.

Historien er denne: Gården på Mysen drev med høner, leverte masse egg og gikk godt. Men så fant de på å slå seg sammen med naboene, som hadde kuer. Med egg og melk kunne de jo lage en supergod is, med masse egg og ordentlig helmelk, litt sånn italiensk-aktig.

Resultatet er låååve. Altså is full av kjærlighet. Vi kan si bonderomantikk.

Jeg har vært der og truffet to generasjoner varme og hyggelige is-makere. De får du også møte litt lenger ned her.

2. DEN SORTE HAVRE

Kan en kornbonde finne på noe fremtidsrettet, og samtidig ta en reise tilbake i tid? Ja, hvis forbrukerne er med på leken, så kan de.

Historien er som følger: Odelsgutten på Våler hadde rotet seg borti økonomistudier. Big time. Fra amerikanske Harvard gikk han til næringslivet hjemme. Men etterhvert kom tvilen: Hva med å pløye ny mark - på den gamle?

Her er det brukt tid på å tenke ut hva vi moderne forbrukere kanskje ville sette pris på, og betale for. Svaret er havre av high end-kvalitet, basert på et lenge glemt urkorn.

Jeg har spist med bonden, og lenger ned her får du en superlett og supergod oppskrift.

Kjedebutikkene, med Meny i spissen, har tatt til bondevettet. Noen har satt seg ned og lyttet til den nye folkebevegelsen, der vi ivrer etter trygg og kortreist mat.

• 400 produsenter av lokalmat er ønsket velkommen til hyllene i Meny, med tilsammen et 1000-talls matvarer av lokal tilhørighet og særlig kvalitet.
• Mye av dette er mat som bare for noen få år siden var uønsket i vanlige kjedebutikker - fordi de ble såkalte "hyllevarmere", varer som bare lå der uten og komme seg til kassabåndet.
• Lokalmaten vurderes og plasseres i tre ulike grupper: De som skal være i hyllene. De som bør være der. Og de som kan komme seg på plass.

Enkelt forklart kan leverandører av lokalmat vokse ut fra den nærmeste butikken, og så selge såpass at andre blir interessert. Men de kan også få spredd sine varer i de største Meny-avdelingene, som er tildelt et større ansvar for å ta inn et bredt utvalg lokalmat.

Rosinen i pølsa er at DU kan henvende deg til din lokalbutikk og be dem ta inn akkurat det lokale godbiten du sikler etter.

(Du kan riktignok risikere å måtte forplikte deg til å kjøpe en hel del av favoritten. Det fortalte en blogg-leser meg etter at hun så min sak om Skjørost fra Røros. Hun måtte kjøpe litt vel mye. Så det kan jo være lurt å slå seg sammen med noen andre du kjenner?)

Her er pappa Rune Klufterud og datteren Elin. Den andre datteren på laget, Ida, var opptatt i hønsehuset da jeg kom for å spise is. (Masse is!)

Denne familien, på en gård med drift fra 1865, møter våre forventninger til moderne bønder. De har noe spesielt å by på. Men ikke bare det, de leverer masse egg til bondeforretningen Nortura, samtidig som de har en egen butikk med en del av eggene sine på full fart fremover.

Vi sitter på låven, der de har selskapslokaler som får meg lyst til å slå hæla i taket. Snakket går. Her er grunnene til at de lykkes.

• De driver gårdsbutikk. Med lynghonning og gamle kornsorter som emmer og svedjerug i utvalget. Folk er interessert i det nå.
• De ville foredle en del av råvarene sine selv. De skjønte at å bringe ti prosent av eggene ut av hønsehuset og til en produksjon på den andre siden av tunet ville tidoble verdien av eggene.
• De går sammen to generasjoner, og samarbeider med nabobønder om et felles produkt som sveiser alle sammen i fremtidstro.

Du kan "koke" grøt i kjøleskapet natten over. Dritgodt med bær på!

Det du skal gjøre er så enkelt. Du tar - til en frokostporsjon til deg - en dyp tallerken og gjør det like lett som å vipse penger. Helsemessig veldig lønnsomt.

2 dl sorte havre

1 dl melk, gjerne økologisk, gjerne fra Rørosmeieriet

1 dl eple- eller appelsinjuice

pluss noen bær, for å gjøre grøten til luksus

• Bland det sammen og dekk med plastfolie. (Eller ha det i en plastboks med lokk. Da kan du ta det med som lunsj dagen etter, som jeg ofte gjør, og som på bildet her!)
• La det stå i kjøleskapet til dagen etter.
• Si "gratulerer" til deg selv og nyt maten!

Begge disse eksemplene på lett tilgjengelig lokalmat har fått den ære å bære merkelappen Spesialitet. Det kan du lese mer om her.

Her kan du lese mer om hvordan lokalmat blir mer tilgjengelig.

Hehe, her er en sprø historie om lokalmat i Stortinget...