Det hippeste av ALT er SALT.
Norske jordbær er verdens beste. De har nemlig vokst sa-a-akte i den kalde, men lyse norske sommernatten.
Slik er det også med det nye norske gourmet-saltet. Et slit å få frem, men med smak av ren norsk fjord.
Endelig har vi fått vårt eget gourmet-salt.
Saltet heter Havsnø. Det er på tide å disse det evinnelige maldonsaltet.
Denne artikkelen er laget i samarbeid med Matmerk
SALT betyr ALT
Og når det gjelder Havsnø, er det faktisk fnugg av sannhet i tittelen øverst her. I alle fall om man er på grensen til å være snobbe-glad i det uhyre viktige mineralet som for eksempel maldonsalt er. Vi har fått vårt eget. Vårt!
Noen sier at et land, en nasjon, må ha minst tre institusjoner for i det hele tatt å kunne kalle seg et land.
- Et eget statistisk sentralbyrå. (Må jo ha et faktagrunnlag for politiske beslutninger.)
- Et eget flyselskap. (Kan ikke være avhengig av andre land for transport.)
- Egen saltproduksjon. (Salt må vi ha for å leve, og det brukes til konservering av mat.)
Jeg skal innrømme at på det siste punktet med krav har jeg hørt mange versjoner, for eksempel at det er helt avgjørende å ha et eget bryggeri…
I alle fall, når Havsnø nå hedres med den høythengende betegnelsen Spesialitet, er det et tegn i tiden.
Det er generasjoner siden sist vi utvant salt i Norge. Det er ikke så rart. I mange andre land kan de bare tørke saltvann på stranden, eller simpelthen pelle salt ut av gruver.
Etter å ha vært «nedsnødd» i rundt 150 år er familiefirmaet North Sea Salt Works en av flere som tar opp den selvfølgelige tradisjonen med å lage salt av havet vårt. På gammel-måten, ved å dampe vekk vannet og hånd-høste saltflakene.
The hard way.
På tide! Det er jo ti år siden vi begynte å sette fram maldonsalt, pluss andre varianter kjent som flaksalt og fingersalt. Jeg kjenner faktisk folk som alltid har maldonsalt i huset, men ikke så ofte vanlig salt. De lager ikke så mye mat fra bunnen av, egentlig. Men engelsk fingersalt ska'rem ha.
Tenk deg denne situasjonen på en restaurant - som en strøtanke, så å si:
«Hva slags salt foretrekker du til lammet?»
Salt?! Du ser undrende på kelneren, av den ultrahippe typen med tattiser så det holder, drøvtyggende og med ku-øyne som forteller at spørsmålet hans er fullstendig på sin plass på hipsternes spiseplasser.
«Koreansk algesalt vil gå utmerket, mineralsk og fruktig,» foreslår han utrykksløst. «Himalayasaltet kan også anbefales, om du foretrekker det litt tørre og skarpe.»
At vinkelnere har fagtittelen sommelier, det har du fått med deg. Men her sitter du fri og bevare deg med en helt ny yrkesgruppe, minst like bevandret uti tåkeheimen.
Han kaller seg selmelier, saltkelner. Det er mange av dem i USAs storbyer nå.
Da er det du vinker ham nærmere med pekefingeren. Han bøyer seg over bordet, det skrangler i piercingene.
«Jeg foretrekker norske råvarer,» deklamerer du høyt og tydelig. «Til det norske lammet vil jeg selvfølgelig ha norsk salt. Har du for eksempel Havsnø?»
Tenk, så deilig!
Fun-fact: I tidligere tider var salt en del av lønningen for soldater. De romerske legionærene fikk det som het salarium. (Og tenk på det engelske ordet nå.) Advokater, som jo har til salt i grøten (for å gi andre salt i såret), får ennå i dag såkalt salær i lønningsposen.
Taste-fact: Salt smaker ikke bare NaCl. Havsnø smaker tydelig av rent hav, det er ikke tull. Ikke for kjennere. Det liksom popper i munnen. Og selv for de minst bevandrede i ganens mange smaksmarker finnes det et salt som beviser at salt ikke bare er salt. Jeg snakker om islandsk lava-salt. Det smaker virkelig jökull, av vulkansk forkullning (selv om jökull egentlig er isbre)! Du bli til og med svart på fingertuppene når du kryster det over maten. Godteri for satanister.
Det norskeste saltet kan godt gjøres litt glad-skummelt, det også. Bare sjekk denne:
Her har jeg spritet opp Havsnø med litt finrevet lime. Tro meg, en deilig kombinasjon på både grønnsaker, fisk og kjøtt!
En annen variant er å blande saltet med tørket og hakket sopp, som er topp på fisk og vilt. Tørket og hakket chili gir hva som helst et piff. Tørket rosmarin? Ja-ja! Vaniljefrø og kanel? Det blir kjempegodt!
Til dem som sier at salt er usunt, at vi har i oss alt for mye av det, vil jeg si dette: Ja, men 80 prosent av alt saltet får vi i oss gjennom ferdigmat av alle slag.
Den som lager sin egen mat, og altså er såpass til matinteressert at salt-interessen også er der, kan bare gønne på.
Her kan du lese om hvordan merket Spesialitet sikrer at norske mattradisjoner overlever.
Jeg er blant dem som alltid kikker ekstra nøye når jeg ser en matvare med dette merket.
Write a comment