Jeg innrømmer det! Jeg bruker kjøpe-deig oftere enn jeg baker min egen pizzadeig.
Her er en måte å gjøre det litt lettere på. Gourmet-trikset!
Det er tungt for en matjournalist å tilstå dette.
Kanskje er grunnen til at jeg synder så avsindig at jeg egentlig ikke anser pizza som mat. Det er noe jeg lager for å gjøre barna happy. Som å gi dem godteri, og det er det få som lager selv, vel?
Anyway!
Det som gir meg pittelitt bedre samvittighet er ikke bare at jeg kan lage god vegetarisk pizza med denne kjøpe-bunnen.
Barna blir svakt imponert når jeg legger inn ulike triks, som å lage pizzaen med garam masala. (Eller med ansjos istedet for salt, men det sier jeg ikke noe om. De kunne komme til å spy.)
Det beste trikset er like enkelt som effektfullt. Det er jo faktisk sånn at kjøpe-pizzabunner er 5-6 centimeter bredere enn en normal langpanne. (Vet noen hvorfor?) Så da må det bli en brett, sånn som egentlig er tradisjonelt på hjemmelagede pizzaer, i alle fall der jeg kommer fra.
Og da! Da fyller jeg bretten med pesto. Fra glass, kjøpt den også!
Write a comment