Denne magiske osten kan du bruke istedet for kjøttdeig! Den heter skjørost.

Denne artikkelen er sponset av Matmerk

Brukes til pastasaus? Ja! Til taco? Ja-ja! I wraps? Ja-ja-ja! Uberørt av menneskehender? Nei!

Skjørost fra Røros er så mye håndverk en ost kan bli. På Rørosmeieriet smuldres den med fingrene, og eksperter (påstår de!) kan se på størrelsen på ostekornene og avgjøre om det er en kvinne eller en mann som har hatt fingrene i produksjonen. Kvinnehender er jo mindre enn menns, og da får osten de fineste kornene.

Litt cheesy sagt? Javel, men her snakker vi i alle fall om en ekte tradisjonsost.

Dette blir ikke siste gang du hører om Skjørost. (Første gang noen skrev om den var i år 1646, så vidt man vet.) Min kvalifiserte gjetning er dette:

• Skjørosten kommer til å bli kjempepopulær blant folk som trener. Altså folk som ellers heller i seg en del proteinshake. Denne osten inneholder 21 prosent protein, mer enn kjøttdeig, mer enn kyllingfilet.
• Osten vil bli en favoritt blant de mange som skjærer ned på kjøttforbruket, av hensyn til miljø og helse. Alternativer som tofu er ikke like tilgjengelig, og ikke like anvendelig. Veggismat er trendy nå, særlig blant yngre folk.
• Osten blir omfavnet av gourmeter, på grunn av sin anvendelighet i ulike retter og fordi den har en god, syrlig smak man må ha for å balansere smakene i en rett. Matkjennere vet også å sette pris på at den er lavpasteurisert og ikke-homogenisert

Fortsettelse under bildet.

Jeg ble faktisk svakt sjokkert da jeg kom til Røros denne uken og oppdaget at her er skjørosten både kjent og kjær. Det er festmat! Jeg har møtt folk under 50 år som elsker osten, skolebarn tilogmed. 

Og jeg hadde aldri før smakt delikatessen. Jeg, som kan alt om mat!?

Mateksperten har nå lært litt oste-fakta:

• Denne osten, som likner en litt tørr cottage-cheese, er en av de ur-norske surmelksostene, sammen med gamalolost og pultost. (Men slapp av, den er mild og fin. Smaker egentlig ikke ost, spør du meg.) I motsetning til de to nevnte er den også en såkalt ferskost.
• Skjørosten fra Røros er laget av surnet skummetmelk fra økologiske kuer. Det er melkesyrebakterier som gjør jobben (slik de også gjør i rakfisk, men nå snakker vi ikke mer om stinkefisk).  Melkesyrebakteriene gjorde at de første ostene vi spiste her til lands nærmest lagde seg selv.
• Med røtter tilbake til vikingtiden og vel så det er surmelk-ost egentlig en gammel seter-greie. Oppe på setrene lagde de surost av typen skjørost for å feire noe. Bøndene lagde det hjemme til lenge etter krigen, da selvfølgelig av upasteurisert melk. (Det siste par årene har en voksende begevelse av melke-entusisater krevd at upasteurisert melk igjen skal bli lov å selge i butikker, fordi det både er sunnere og bedre.) Dette er svaret, så langt.

I Røros møtte jeg en kokk som ga rystende opplysninger. Osten tåler varmebehandling. Vi kan lage pastasaus a la bolognese av den. Kjøttsaus uten kjøtt, men med den samme smaksopplevelsen av fyldighet. 

Her er kokken Mikael Forselius uten snikk-snakk. Han er restaurantkonge på Røros, og en fyr som arbeider for den gode maten. Han har noen gode kokke-tips.

Fortsettelse under bildet.

Yess, osten beholder både konsistens og struktur under steking, forteller Mikael. Og han demonstrerer det ved å hive osten i en panne med urteolje. Snart skal det bli pasta på oss.

Osten bør bli en kokkefavoritt, mener han. Et kjøttfritt alternativ som stadig flere restaurantgjester spør etter, og som også vil slå an hos dem som ellers bestiller kjøttretter.

På Vertshuset Røros, et av Mikaels serveringssteder, er 80 prosent av det som serveres laget av lokale råvarer, det aller meste økologisk. På Kaffistova satser han på å gjøre seg fortjent til Debios sølv-merke, som krever at minst 50 prosent av serveringen er økologisk, beregnet av innkjøpssum.

Mikael Forselius er ikke snauere enn at han bruker vin-uttrykket terroir om maten han serverer. Den skal smake av de lokale vekstforhold, og det kan også melkeprodukter.

Så, hvor får vi tak i skjørosten? Ikke noe stort problem. Kjedene med best vareutvalg, for eksempel de største i Meny og Coop, har den i kjøleskapene. Alle som selger Rørossmør, og det er mange, kan i alle fall skaffe den om du spør.

Se fine oppskrifter helt nederst.

SISTE:  Siden jeg la ut denne bloggen i morges, har jeg fått noen gode forslag, blant annet om å bruke osten i indisk curry. Det virker som en hit! Kanskje jeg skal teste i thaisuppe også!? Sjekk min oppskrift på green curry her, og bytt kyllingstrimlene med skjørost.

Hehe, på Røros-martnan denne uken møtte jeg flere som framsnakket den lokale - og nå også merkebeskyttede - skjørosten. Hun her var blant de mer spesielle: