Østers er for spesielt interesserte. Blod-soss og folk som gjerne vil demonstrerer at de er sofistikerte, for eksempel. Men på 1800-tallet var østers gatekjøkkenmat!
20 kroner for en munnfull salt gugge kan høres urimelig ut, men levende østers på tungen gir verdifulle minner.
Dessuten er det topp underholdning når du åpner 12 østers (når man snakker om østers er det tradisjon å telle dusin, og de fleste synes at halvt dusin er stor nok porsjon), og serverer på knust
is.
Du kan kjøpe dem enkeltvis hos fiskehandlere eller i de beste supermarkedene, men vil du ha et ordentlig østersgilde er det lurest å be fiskehandleren bestille en liten kasse der de ligger i saltvannsfuktet treull.
Det finnes to hovedtyper: Europeisk flatøsters, som er nokså runde, og stillehavsøsters, også kalt gigas, som er dypere og mer knudrete. Det er stort sett de siste som selges her.
Østers er egentlig best, og mest interessante, spist naturell, med bare en lite sprut
sitron, men for nybegynnere kan det være greit å tilby en ekstrasmak også.
Write a comment